Teknologiske og pedagogiske løsninger

Teknologiske og pedagogiske løsninger jeg og elevene velger, må være funksjonelle i forhold til det de skal brukes til, de må være hensiktsmessige i forhold til å gi elevene mulighet til å utvikle et bredt spekter av digital kompetanse, som også i det fremtidige yrkesliv vil være en ballast som er nyttig å ta med seg videre. De må være tilpasset den læringsstilen som passer eleven best (differensiert), men hva er egentlig pedagogisk bruk av ikt?

Dette innebærer slik jeg ser det: ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som gjør at vi kan lære med ikt og utvikle oss i forhold til digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Vi må legge vekt på "Å integrere IKT helhetlig”, dette betyr at alle utdanningsinstitusjoner skal strebe etter å tilby elever og studenter en mulighet til å bruke IKT fortrolig og innovativt for å utvikle den digitale kompetansen de trenger for å oppnå personlige mål, og for å være interaktive deltagere i et globalt informasjonssamfunn." Vi må ha friheten til å velge forskjellige verktøy/løsninger utfra mål, hensikt, alder, evner, utfordringer og ikke minst hva føler eleven/brukeren at han/hun trives med.

Pedagogisk kan jeg velge verktøy jeg ser er formålstjenelig i forhold til oppgavene eleven skal utføre. Dette for at eleven skal få erfaring med/ lærer om, samtidig som de lærer med den teknologiske løsningen. Tror også det er viktig at en er flink til å dele erfaringer fra de ulike verktøyene en bruker, både når det gjelder positive, så vel negative sider ved disse pedagogiske og tekniske løsningene.

Det hjelper lite, slik jeg ser det at læreren har kunnskapene som skal til for å bruke digitale verktøy hensiktsmessig i forhold til opplæringa, når skolens/fylkeskommunens tankegang er den motsatte. Når det eneste det dreier seg om er hvorvidt man kan legge sperringer/hindringer i forhold til den kreative og innovative læreren, enten i form av ”båndbredde” på skolens nett, serverkapasitet, filtre på skolens brannmur, sperringer på den enkelte lærers pc i form av at man ikke har administrator rettigheter som igjen innebærer at man ikke kan legge inn ny programvare. Eller simpelthen at verken lærer eller elev har tilgang på pc i forbindelse med opplæringa. Ønsker å stille to spørsmål helt til slutt: Kan digital kompetanse måles/gir ikt økt læring?

Kan digital kompetanse måles?

Kan digital kompetanse måles?

Erfaringsmessig veit vi at fokus på vurdering er avgjørende i forhold til planlegging og iverksetting av tiltak på ulike nivåer i utdanningssystemet, og kunnskap om hvordan elever faktisk behersker og bruker digitale verktøy i læringsarbeidet, er et sentralt styringsredskap som gir retning til arbeidet med å utvikle elevers digitale kompetanse.

Kilde: ITU

Gir ikt økt læring?

Vi har ikke gode nok bevis og forskningsresultater på at elever gjør det bedre på skolene med bruk av IKT, sier professor Sigmund Lieberg ved Universitetet i Oslo denne artikkelen er datert helt tilbake til 2004, så jeg velger å se på den som utdatert.

Hos de svenske myndighetene for skoleutvikling kan man lese at økt bruk av ikt i skolen har positive effekter på læringa, og i VG kan man lese om dette forskningsprosjekt på 120 pilotskoler, i bladet utdanning kunne man lese innspillet til Heidi Arnesen Austlid, prosjektleder IKT-NORGE ”Til Eidsvågs kronikk om det digitale klasserom” ( nummer 19,

sidene 52 og 53) hvor hun blant annet sier følgende om dagens ungdom:

”De håndterer flere ulike medier, skaper, deler, kommuniserer og kreerer. Derfor er det heller ikke et spørsmål om læring basert på om informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) har en plass i skolen. Det er selvsagt. ”

På hjemmesiden til kunnskapsdepartementet kan man blant annet lese følgende:

• Mer og mer forskning synes å dokumentere økt læringsutbytte der bruken av IKT inngår systematisk som en del av et pedagogisk overveid arbeid.

Personlig tror jeg helt klart læringa på sikt vil øke, men om så ikke skulle være, så har i hvert fall motivasjonen til elevene økt betraktelig og som kjent motivasjon er en svært viktig faktor når det handler om å lære.

Den didaktiske relasjonsmodellen

Den didaktiske relasjonsmodellen har vært med meg i hele min lærergjerning, fra de første spede skritt på Villa Grand på huk og frem til i dag i nye moderne bygninger her på Kjeller.

Jeg mener at den didaktiske relasjonsmodellen fortsatt er et ypperlig verktøy i forhold til helhetlig planlegging av opplæringa, den er et særs godt redskap for å kartlegge, planlegge og reflektere over elevens situasjon i skole og bedrift. Den didaktiske relasjonsmodellen legger vekt på en helhetlig planlegging av opplæringa.

Kilde: Hiim og Hippe (1993)

Mål

Er det mål fra den fagspesifikke læreplanen, generelle læreplanen, læreplanen i programfagene etc.

Innhold

Hva skal opplæringa inneholde?

Læreprosessen

Læring kan defineres slik (Hiim/Hippe 1989): "Læring vil si en relativt varig forandring i opplevelser eller atferd som følge av tidligere erfaring."

Man kan derfor si at læreprosessen er en forandringsprosess hos elevene.

En elev som til stadighet kommer opp i situasjoner, får oppgaver som han/hun mislykkes med vil lære seg å forbinde disse situasjonene med negative følelser som angst, redsel og ubehag. Disse negative opplevelsene kan i noen tilfeller avlæres ved en gradvis og forsiktig tilnærming til de situasjonene som skaper dette ubehaget. Læreren bør derfor alltid sørge for at elevene systematisk får positive tilbakemeldinger.

Hva skal elevene gjøre, hva skal lærerne gjøre og metode.

Undervisningsprinsippet MAKIS

(Motivasjon à Aktivisering à Konkretisering à Individualisering à Samarbeid)

Vi mener også at vi har tatt hensyn til undervisningsprinsippet MAKIS, i forhold til plan og opplegg.

Vurdering

Hva, hvordan, hvem og når skal det vurderes?

Rammefaktorer

Tidsfaktor, økonomi, lovverket/læreplanverket, sted og tidspunkt

Læreforutsetninger

Læreforutsetningene vil naturligvis være varierende utfra elevens forutsetninger, evner og interesser, graden av tilrettelegging og veiledning vil derfor variere fra elev til elev.

Jeg anser mestring som en av de viktigste faktorene for å lykkes med sine ambisjoner i forhold til yrke og utdannelse. Jeg anser også mestring for å være en meget viktig brikke i forhold til trivsel.

Skolen må begynne å bruke Internett som verktøy i stedet for som kilde

YouTube-episoden på Askøy nådde RedaksjonEN, og debatten ble faktisk ikke så verst.

Det har i flere sammenhenger på nettet blitt bemerket spesielt hva yngste deltager, leder av Elevorganisasjonen Vibeke Mohn Herberg, sa: "Skolen må begynne å bruke Internett som verktøy i stedet for som kilde." Mer presist kan det knapt sies. Dette betyr mer fokus på produksjon og aktiv bruk, mindre bruk av nettet som oppslagsverk. Herberg nevnte et konkret eksempel, som gikk på at elevene ble sendt til en bestemt innholdsressurs, uten at de ble gitt konkrete, produktive oppgaver.

Dette sier John Hoem i sin blogg, men han sier også mer som virkelig er bekymringsverdig, nemlig: Den enkelte lærer kan stort sett bare glemme å installere programvare på sin egen PC og selv IT-ansvarlig på skolen sliter. I praksis fører dette til at de få lærerne som er innovatører møter en lang rekke hindre når de forsøker å promotere bruk av IKT i kollegiet.

Jeg ser helt klart at det nok ikke bare er jeg som har følt at jeg har jobba noe i motbakke, sammen er vi sterke heter det.

Arbeidsprosess

De strategier, program, løsninger som ble valgt; På hvordan måte påvirket det arbeidsprosessen?

Resultat:

Ga ditt valg av teknologiske- og pedagogiske løsninger ønsket resultat - Hvorfor/ hvorfor ikke?

Måloppnåelse

Fremmer ditt valg økt/bedre/klarere måloppnåelse Hvorfor - Hvorfor ikke?

Erfaringsdeling

Anbefaler du? Fordeler/ulemper andre trenger å vite om? Hvordan publisere erfaringer?

Står det pedagogiske valget i forhold til aktiviteten

Bevisstgjøring av prosess og produkt, læringsressurser, Strategi?

Målet med faget/aktiviteten/publiseringsverktøyet

Hva er målet ditt? Produktorientert? Prosessorientert? Medbestemmelse?

Ressursbesparende

Gir det større handlingsfrihet for deg selv/andre, økt effektivisering? Økonomiske vinning?

Tidsbesparende

Gir valget økt effektivitet – i så fall, på hvilke områder? Hvordan - Hvorfor?

Mottakergruppe

Nivåtilpasset? Hvem passer det for? Gir det muligheter for differensiering? Brukergrensesnitt?

Ulemper

Hvilke mangler har den/det? Hvorfor passer ikke dette for alle? Hvilke utfordringer og begrensninger gir den/det?

Fordeler

Hvilke fordeler gir den valgte løsningen? Hvilke fortrinn gir den i forhold til andre alternativ? Kan alle bruke den?

Bruksområde

Hva skal den/det brukes til? Passer den/det for faget og/eller mottakergruppen? Treffer den/det alle på alle nivåer?

Teknologisk valg

Programmer, funksjonalitet, tilgjengelighet, maskinpark, brukergrensesnitt (= bindeledd mellom (data)system og bruker), fremmer det læring

Pedagogisk valg:

Læringsstrategi, indre og ytre rammefaktorer, lærerkrefter, teoretisk kunnskap, anvendt kunnskap

IKT har positive effekter på læring

På siden til de svenske myndighetene for skoleutvikling kan man blant annet lese:

Ökad användning av IT i skolan har positiva effekter på lärandet. Det framgår av en analys av aktuella studier och forskningsrapporter som Myndigheten för skolutveckling har låtit göra.

En omfattande brittisk översikt kring forskning och studier inom området visar på ett tydligt positivt samband mellan IT och kunskapsinhämtning i nästan alla ämnen i den nationella läroplanen. Tydligast är sambandet i engelska, matematik och naturvetenskap. I dessa kärnämnen har man också gjort stora investeringar för att ta fram ämnesspecifika digitala lärresurser som främjar inlärning och utbildning.

Feltteori/Sosialt system

En modell hvor personenes ulike oppfatninger og krefter beskrives med piler, positiv eller negativ. Dette systemet søker alltid etter balanse fordi mennesket sjelden greier å leve i en ukjent og usikker tilstand over tid.

Feltteorien er anvendelig for kartlegging, observering og analysering av organisasjonen.

Å avdekke eventuelle konflikter, ubalanse eller motstand bør foregå gradvis, forsiktig og systematisk. Vær obs på allianser, sympati og den enkeltes reaksjoner og konsekvenser.

(Kilde: Skogen og Sørli, side 23-29)

Definisjon av digital kompetanse:

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

Kilde: ITU

Teknologiske løsninger/verktøy

Teknologiske løsninger/verktøy velges ut i fra hvilke oppgave som skal løses. Vi må velge de verktøyene som tjener vårt formål. Verktøyene må brukes der de gjør jobben sin best mulig. Både jeg som student og elevene mine bestemmer selv hvilke verktøy som fungerer best og bruker de der vi mener de fungerer best. Altså frihet til å velge, som vi liker å bruke og som får jobben gjort. Kanskje ikke læringa øker , men motivasjonen til elevene øker definitivt.

Brukervennlighet / grad av kompleksitet med tanke på brukerenes alder, evner, ressurser og problemer.

Skal mennesker som sliter med å holde orden på ting og tanker "utsettes" for verktøy som kan brukes til "alt og ingenting" med masse funksjoner? Eller skal vi hjelpe dem å fokusere ved å vise de mulighetene i form av enklere verktøy som ligger fritt tilgjengelig på nett, verktøy som er enkele å bruke, har oversiktlig funksjonsomfang og kan bare brukes til et formål. F. eks. for å lage en tegning, bruk PAINT ikke Photoshop.

Differensiere og organisere læringsprosesser med nettstøtte

Differensiere og organisere læringsprosesser med nettstøtte

Mye tyder på at bruk av ikt i opplæringa kan være med på å redusere forskjellen mellom gutter og jenter, og at det er motivasjons fremmende. Bruk av nettsider som denne og pedagogisk hypertekst vil også være et ledd i å differensiere en læringsprosess

Her har jeg og gruppa prøvet ut flere forskjellige alternativer, blant annet:

Læringsstiler

Spill

Hypertekster

Mappevurdering

VLE/PLE, LMS

pageflakes

del.icio.us

igoogle.

Blogline

Konklusjon/refleksjon

Slik jeg ser det finnes det et svært antall av muligheter på nettet som kan brukes i forhold til å differensiere og organisere læringsprosesser på nettet. Jeg har kun rukket å brøve ut en brøkdel. Verktøyene nevt over er gode alternativer det er relativt lett forståelige, de har større fordeler enn ulemper, de er "økonomiske" i bruk, elevene som har prøvet de er godt fornøyde i forhold til hva man oppnår, den eneste negative bemerkninga jeg har fått i forhold verktøyene nevnt over er at blogline kan være litt vanskelig å forstå.

Så min konklusjon må være at verktøyene ovenfor er gode verktøy som elevene har god nytte av.

del.icio.us

Jeg opprettet for en stund siden en konto på del.icio.us - et verktøy for å lagre og organisere bookmerker på nettet (socialbookmarks). Jeg bruker del.icio.us aktivt, jeg legger nå alle mine nye lenker her (har ikke rukket å flytte alle jeg har fra før) noe av det som gjør dette så smart og anvendelig er at du kan tagge alle lenkene, ved hjelp av flock er dette relativt greit da flock har en snarvei funksjon som legger inn snarveiene mine her også (hvis jeg ønsker det.)

Del.icio.us har en funksjon som gjør at jeg kan dele mine tagger og snarveier, slik at andre kan få nytte av det jeg finner interessant på del.icio.us.

Delicious kan integreres i i min iGoogle.

VLE/PLE og LMS

Forholder meg her til VLE (Virtual learning environment) /PLE (Personal learning environments) og LMS (Learning Management System)/digitale læringsplatformer.

Jeg personlig havner i den kategorien mennesker som godt kan finne på å sitte dag ut og dag inn foran skjermen og jobb, surfe og ikke minst lære. Men jeg er også av den oppfattning at IKT ikke kan erstatte menneskelige relasjoner, men kan være et godt og spennende tilskudd til etablert opplæring. IKT må forankres godt i læreplanene (noe som for øvrig ble gjort i forhold til innføringen av kunnskapsløftet) og i personalet. Kollegiet må forstå at man ikke kan velge bort ikt/digitale verktøy, dette har faktisk blitt en del av jobben vår.

Jeg mener derfor at den nettstøttede læringsprosessen må gå inn i det skole/elevstyrte læringsmiljøet. Skolen har et stort og viktig ansvar i forhold til å legge til rette for det ikt-støttede læringsmiljøet i form av nok maskiner til alle til enhver tid, nok utstyr og ikke minst god nok serverkapasitet og hastighet på nettlinjene.

Skolen må legge til rette for at elevene får den kunnskapen som skal til for å kunne gjøre seg nytten av all informasjon og kunnskap som ligger på nettet, men i tillegg slik jeg ser det har skolen et kjempe ansvar i forhold til å få de unge fremadstormende menneskene sosialisert og som den generelle delen av læreplanen sier: Det integrerte menneske.

For meg handler det om å integrere ikt som en naturlig del av den nettstøttede læringsprosessen, dvs at teknologi, maskiner, internett, Google docs, bloggline, hjemmesider, podkasting, RSS (XML-basert filformat) personlige hjemmesider etc blir brukt som en naturlig del av hverdagen enten man snakker om skole, arbeid eller fritid.

Mappevurdering

Studentene skal etter endt emne kunne differensier og organisere læringsprosesser med nettstøtte, slik jeg forstår og tolker læreplanen innebærer dette jobbing ut fra mappevurdering, elevmapper på for eksempel itslearning (LMS), personlige hjemmesider (pageflaks, igoogle, blogline eller en blogg).

Hva er mappe og mappevurdering?
Nøkkelpunkt om mapper:

Refleksjoner rundt digitale mapper i differensieringsperspektiv

Vil forsøke å oppsummere kort kjennetegnene med mapper i pedagogisk sammenheng:

Ulike sjangere og dokumentasjonsformer

Refleksjon og selvvurdering

Balanse mellom formativ og summativ vurdering

Kilde: Olga Dysthe, skolenettet, innføring i mappevurdering

Hva er mappe og mappevurdering?

I skolen brukes ordet mappe om en samling elevarbeider og mappevurdering betyr vurdering av de arbeidene som ligger i mappa. Ikke alle arbeider elevene gjør, skal være gjenstand for vurdering fra andre. Det vil imidlertid alltid være et element av egenvurdering i læringsarbeid. Når det gjelder mappene blir det viktig å være tydelig på hva som er hovedformålet med mappene: læring, vurdering eller en blanding. Derfor opererer mange med to slag mapper, en arbeidsmappe eller samlemappe, der elevene samler de fleste arbeider i løpet av en viss periode, og en presentasjonsmappe eller vurderingsmappe, der de legger arbeide/utvalg av arbeider som skal danne grunnlag for vurderingen. Hvilken type mappe man ønsker å bruke, avhenger av hvilken vekt man legger på vurderingsaspektet. Mappevurderingen kan være uformell eller formell (med karakter), men i barneskolen gis ikke karakter.

Nøkkelpunkt om mapper:

· Ei mappe innholder elevens læringsmål, egne arbeid, evt. med lærer- og/eller medstudents respons.

· En presentasjonsmappe inneholder elevarbeider/eventuelt utvalg av elevarbeider som skal være gjenstand for vurdering. Innholdet skal representere elevens innsats og prestasjoner, både aleine og sammen med andre elever. Det er et mål at elevene selv kan foreta valg og gi begrunnelse for det som blir inkludert.

· Ei mappe kan gi eksempel på elevarbeid som viser utvikling over tid.

· Kriteriene for å velge ut (utvalgskriterier) og for å vurdere (vurderingskriterier) må være klare for både lærer og elev (dette punktet blir viktigere jo høyere klassetrinn).

Refleksjoner rundt digitale mapper i differensieringsperspektiv

I utgangspunktet er mapper et læringsredskap. For meg er det er et redskap som signaliserer at læring og vurdering er to sider ved samme sak.

Dette medfører at innføring av mappebaserte arbeids- og vurderingsformer er noe mer enn å erstatte tradisjonelle eksamensformer med mappevurdering. Det dreier seg om å gripe inn i hele læringsmiljøet; om å la vurderingsaspektet i større grad bli fokusert mot læring, enn hva som er tilfelle når eksamensbaserte vurderingsformer er dominerende. Dette er et utgangspunkt som det også finnes støtte for i Kvalitetsreformen for høyere utdanning

(Stortingsmelding-27, 2000-2001:§ 5.3.5).

Ulike sjangere og dokumentasjonsformer:

Digitale mapper åpner for ulike dokumentasjonsformer og sjangere, også multimediale og andre former skapt eller utviklet gjennom digitale medier. Mappa vil derfor kunne inneholde arbeid i ulike sjangere utført individuelt eller i gruppe, noe som gjør at vurderingsgrunnlaget er breiere, og mer variert enn et eksamensprodukt

Refleksjon og selvvurdering:

Mappebegrepet knyttes sammen med refleksjon og selvvurdering. Dette dreier seg om kritisk fagrefleksjon og metakognisjon, -refleksjon over egen læringsprosess og faglig utvikling.

Balanse mellom formativ og summativ vurdering:

Mappebaserte vurderingsformer dreier seg også om å trekke forløp og prosessuelle forhold inn som del av vurderingsgrunnlaget. Her deltar ofte både medstudenter og lærere i tilbakemeldingsarbeidet.

Kilde: Knut Steinar Engelsen, 2006. Rick Stiggins, 2002, Helen Barrett 2005:16, Roos 2005:16

Læringsstiler

Det finnes en hel rekke ulike læringsstiler og våre elever vil enten være innefor en klart definert stil eller inneha elementer fra flere stiler

• 
  Taktil: Krever mulighet for hands-on og fysisk berøring. Digitale verktøy i seg selv er lite egnet

• Kinestetisk: Ikke en læringsstil som umiddelbart kan utføres digitalt. Krever fysisk aktivitet

• Visuell: Bruke mye bilder, animasjoner, forklaringer o.l

• Audiovisuell: Bruk video og lydfiler, kombinert med flervalgsoppgaver (drill) og gruppearbeid.

• Auditiv emne avhengig: Prosjektbasert der elevene jobber i par eller i mindre grupper.

• Emne uavhengig: Prosjektbasert der elevene jobber individuelt.

• Venstredominant: Viktig med verbale insturksjoner og forklaringer (lydfiler og video) Gi klart definerte oppgaver der elevene kan finne det "rette" svaret

• Høyredominant: Gi skriftlig så vel som muntlige insturksjoer (blogg, forum, meldinger, podcast, youTube). Demonstrasjoner av hva elevene skal gjøre. Gi klare retningslinjer for en oppgave. Sørg for at du gir oppgaver som har mer enn et "rett" svar. La elevene benytte seg av tegning for å svare

• Innovativ: Prosjektbasert læring (samarbeidslæring) med vekt på samarbeid. Der elevene må legge vekt på verdibaserte løsninger. La elevene diskutere sine verdier, holdninger og oppfatninger. (Bruk av forum, web 2.0)

• Analytiske: Undervisning i fakta (nivå 1) Fakta kan selvsagt presenteres på mange måter (blogg, podcast, YouTube, foruminnlegg, websider, wiki etc.

• Fornuftsbaserte: Problemløsningsoppgaver. Hvorvidt digitale verktøy kan benyttes her vil avhenge av faget.

• Dynamiske: Legg opp til opplæring der elevenes følelser er i fokus, samt varierte oppgaver og problemstillinger som er utfordrende for elevene, også her vil nytten av digitale verktøy være avhengig av faget.

Dunn modellen

Hvordan skjer læring?

Sosiokulturelt svar: Læring skjer gjennom samhandling, samarbeid og kommunikasjon med andre
Behavioristisk svar: Læring skjer som ytre påvirkning
Kognitivt svar: Læring er mental bearbeiding av informasjon

Kilde: Per A Godejord, Høyskolen i Nesna

Hva er Kunnskap?

Sosiokulturelt svar: Kunnskap er noe som skapes, gjenskapes og endres.
Behavioristisk svar: Kunnskap er påvirkning (stimuli) som eleven handler ut fra.
Kognitivt svar: Kunnskap er et gitt innhold som gjenskapes.

Kilde: Per A Godejord, Høyskolen i Nesna

Læringsprosess

En prosess går over tid gjennom samhandling/samarbeid og endringsarbeid. Læring kan ses på som individuell konstruksjon av kunnskaper som skaper holdninger og endringer. En læringsprosess med nettstøtte vil foregå på nett

Som pedagog: At jeg kan vise til hvor jeg finner læringsressurser og hvorfor jeg velger å bruke de jeg bruker (differensiere). som pedagog må man også ta vare på individet (læringsstiler) når man planlegger læringsprosessen

Ut fra mitt ståsted som student: Hvordan vi gir hverandre støtte med hjelp av kommentarer på f.eks bloggen. Hvordan viser jeg til en læringsprosess ved at dere stiller meg kritiske prosesser? Hvordan endrer jeg mine handlinger etter å ha kommunisert med dere?

Organisere

Ved å organisere strukturerer man, ordner tilpasser og bygger opp.
VLE - PLE,
mappevurdering

Etikk

En etisk problemstilling er opphavsretten til bilder, skrifter, film og musikk.

Opphavsretten er regulert av åndsverklovens § 1. Samt sentrale forskrifter til åndverksloven,
denne introduksjonen til opphavsrett kan være nyttig i denne sammenhengen.

Som lærer må du ha satt deg godt inn i lov om åndsverk og hvilke juridiske konsekvenser det kan få hvis man bryter loven.
Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Lov om opphavsrett sier også en del rundt bruk av verk i undervisningsvirksomhet

Skolene har en avtale med Kopinor som gir skolene innenfor visse rammer en generell tillatelse til å kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale til internt bruk mot betaling.
Det ligger visse begrensninger, i forhold til hvor stor del av en for eksempel en bok som kan kopieres, hvem som kan kopiere og hvordan disse kan distribueres og benyttes.

Med internet har personvern blitt et viktig begrep å forholde seg til. Med dette har Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) blitt et nyttig oppslagsverk.

Lovens formål og virkeområde Dette er selvfølgelig for å sikre den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger.

Dette er for at enkelt individet skal kunne ha kontroll over opplysninger om seg selv. Personlige integritet er avgjørende, og det skal ikke legges ut informasjon om enkelindivider uten samtykke.
Det er viktig å få tillatelse av personer (privatpersoner) som man ønsker å publisere bilder av på internett, dette gjelder ikke i forhold til kjendiser og andre offentlig personer.

Differensiere

Differensiere er et ord som betyr å tilpasse/gjøre forskjell på dem som lærer; tilpasse vanskelighetsgrad, mengde og innhold etter den enkeltes muligheter, evner, interesser, motivasjon og behov. Alle kan i enkelte sammenhenger ha behov for tilpassninger, enten det handler om utsettelse på en innlevering eller om man trenger mer å strekke seg etter.

Utvikle og vedlikeholde nettbaserte læringsressurser

Utvikle og vedlikeholde nettbaserte læringsressurser

Slik jeg forstår begrepene i denne sammenhengen handler det om å se hvilke muligheter som ligger der ute, enten vi snakker om barnehage, videregående skole, offentlig eller privat næringsliv. Det kan være nettbaserte verktøy, hjemmesider, blogg etc hvor man legger pedagogiske linker etc til sider hvor man kan finne info, for eksempel et kunnskapsnettverk (utviklet spesielt for skolen/pedagogisk, sider med tips til hva man kan gjøre i timene og programmer, ressurser/verktøy som ikke er utviklet for skolen eksplisitt, men som fint kan brukes i skolen) det være seg programmer for å publisere hjemmesider, kommunisere (msn, mail, telefoni etc)

Det kan være seg learning managment systems (LMS) som Itslearning, forskjellige typer Virtual learning environment (VLE) og Personal learning environments (PLE), at digitale samhandlingsprosesser gjøres tilgjengelig via internett. Dette betyr at slik jeg ser det er bruksområdene/muligheten for digital samhandling/digitale læringsressurser uendelige.

VLE/PLE/LMS er ingen motsettninger men elevenes læringsmiljø kan godt være sammensatt av de forskjellige.

Rss feedere/tagger/etiketter (som blogger kaller tager), et nytt verktøy som kom i sammenheng med web 2.0, svært kraftige verktøy som gjør det mulig å finne all info du ønsker. Feedere brukt sammen med en kombinasjon av blogline, igoogle og pageflakes er i overført betydning dynamitt.

Nettbaserte læringsressurser:
Slik jeg ser det kan det meste brukes som læringsressurs i en eller annen sammenheng, det handler bare om læringssyn, strategi og ikke minst det å tørre å gjøre ting litt annerledes.

Kort sagt det handler om å lære med IKT , ikke lære om IKT

Tag

Kommando som skrives inn i et dokument, og som beskriver hvordan hele eller deler av dokumentet skal formateres. Tags brukes i blant annet HTML, og kan f.eks. brukes for å endre farge på tekst, legge inn grafikk i dokumentet, endre marger, osv.

Kilde: Mitt dataleksikon

RSS federe

RSS er et enkelt XML-basert filformat som ofte brukes for å abonnere på nyhetsbaserte nettsteder. Ved å tilby RSS gir nettstedet brukerene et standardisert format som kan brukes i mange forskjellige RSS-lesere.

Kilde: Wikipedia

Nettbasert læringsressurs

En nettbasert læringsressurs må ligge på nettet i en eller annen form. Kan være tilgjengelig for alle (MSN, Wiki, blogg, etc) og tilgjengelig bare for utvalgte (læringsplattformene ITL og Classfronter fronter etc.).

Vedlikeholde

Vedlikehold på en læringsressurs er det administrator/ene som må utføre, disse må holde ressursene i orden og klare til bruk, sørge for at ting ikke mister relevans eller går ut på data. Dette er en kontinuerlig prosess.

Utvikle

Å utvikle noe kan sammenlignes med et prosessorientert skriv/blogg/wiki som vokser frem ved at man får tilbakemeldinger på hva som fungerer/ikke fungerer eventuelt har åpnet for alle i forhold til å redigere/administrere. I denne sammenhengen bør/må man etter mitt syn eksperimentere noe, så man kan finne de læringsressursene som gir best mulig resultat.

XO i barnehagen?

XO i barnehagen?

Bjørn Venns foredrag i forhold til barnehagen, hadde denne titlen; «Er motorsag et egnet verktøy/leketøy i barnehagen? (pdf)»

Foredraget handlet om «One Laptop Pr Child»-prosjektet og deres lille, grønne PC (XO som den kalles). Kunnskapsdepartementet, v/Øystein Johannessen hevdet, ifølge en artikkel i digi.no, at XO-en ikke vil være aktuell for norske barn

Kilde: Bjørn Venns blogg

IKT-valg i skolen

Bjørn Venns ene foredrag/innlegg handlet om å bli bevisst sine IKT-valg. I skolen er man nå blitt svært så oppmerksom på delingskulturen som oppleves gjennom de nye web 2.0-tjenestene (som Facebook, Flikr, Youtube m.fl.).

I følge Bjørn Venn og Richard Stallman har denne delingskulturen funnet sted i over 20 år innenfor den frie programvareverden, Richard Stallman er klar på hvorfor skoler bør benytte fri programvare

Kilde: Bjørn Venns blogg

Analysere og vurdere nettbaserte publiseringsverktøy

Analysere og vurdere nettbaserte publiseringsverktøy (Samarbeid på nett)

Her har jeg og gruppa prøvet ut flere forskjellige alternativer, blant annet:

• Wiki
• GoggleDocs
• MSN
• Prosessorientert skriv i itslearning
• Google groups
• Slideshare
• Vct (digitale pedagoger)
• Mindomo
• Pageflakes
• Igoogle
• Flickr
• Hjemmeside
• Blogg

Refleksjon

Har her forsøkt å se på hjemmeside som en presentasjonsform, opp mot for eksempel blogg.

En hjemmeside vil være statisk, helt og fullt avhengig av ”eieren” av siden for å kunne være oppdatert. Opprinnelig avhengig av html koding, men etter hvert har det kommet forskjellige reklamefinansierte alternativer som for eksempel denne siden jeg har laget her.

Jeg vurderer blogg som et bedre egnet presentasjons verktøy for den type presentasjoner og nettverk jeg ønsker å få på plass igjennom dette studiet. Jeg kunne for eksempel ha brukt google docs og lagt min layout og utforming på siden, for så å hefte den sammen til en type hjemmeside. En teknikk vi forøvrig brukte i avik 6200, gjennom notat, tabeller og hyperlenker i itslearning.

Bloggen er bedre egnet til å nå et større antall mennesker ute i verden, har instalert enda et i mine øyne genialt verktøy på bloggen min som heter google analytics. Et verktøy som slik jeg ser det nok er laget for personer/firmaer som skal tjene penger på siden sin, men for meg er dette et godt verktøy til å se hvem og hvor lenge personer er inne for å se på bloggen min.

Google analytics gir muligheter til å sjekke ut hvilket land de som er innom siden min kommer fra etc. For et par dager siden hadde jeg besøk både fra USA, New Sealand, Venezuela og ikke minst Norge. Det gjør meg stolt at jeg har laget noe som andre mennesker finner det verdt å besøke. Mitt stolteste øyeblikk kom for en tid tilbake, da Jan Arve Øverland, lærer ved Kongsberg videregående skole fant det bryet verdt å legge inn en kommentar i bloggen min.

En annen detalj som gjør at jeg mener google docs ikke er så godt som en blogg i denne sammenhengen, er at Bloggen slik jeg ser det har et ryddig og brukervennlig brukergrensesnitt, masse praktiske muligheter i forhold til tilpassninger og differensiering skal bare vise noen her:

Min konklusjon utfra alle mine argumenter i forbindelse med hyperlenkene over, analyser og vurderinger gjort over er at alt kan brukes i opplæringssammenheng, er geniale tilbud til brukeren, men må sees i sammenheng med situasjon og hvilken hensikt man ønsker å oppnå i forhold til arbeidsopperasjonen man skal utføre.

Se flere verktøy, gratis programvare og spill i oppgave bloggen min

Blogg

Blogg: individuell, gruppeblogg for samarbeid og Sørumsand bloggen (med de tilhørende underbloggene ”spill, verktøy og gratis programvare”) for oppretting av nettverket som jeg ønsker å gjennomføre i forbindelse med problemstillinga mi, som sannsynligvis kommer til å følge meg i gjennom avik 6300 og avik 6400

Problemstilling

Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på Sørumsand videregående skole".

Flickr

Flickr: Et ypperlig verktøy for å lagre og dele bilder online. Har ikke kommet så langt at jeg har fått prøvd ut alternativer, så her har jeg ikke noe sammenligningsgrunnlag. Reklamen for sida sier at man kan bruke flickr til:

• Organize your photos in a meaningful way - http://flickr.com/photos/organize/
  
• Share your photos and stay in touch with your friends and family - http://flickr.com/photos/friends/
  
• Form a group for a wedding, reunion and event
  
• Find beautiful, cool or intriguing photos
  
• And much, much more!

Flicker virker lovende

Pageflakes/Igoogle

Pageflakes/Igoogle: Pageflakes/Igoogle er noen av mange Web 2.0 som tilbyr muligheten for å sette opp og tilpasse egen hjemmeside. Det som er bra er tilbudet av såkalte "flakes/tabs". Flakes/tabs er moduler som kan settes inn på hjemmesiden. Pageflakes og igoogle ser jeg kan bli svært nyttige i kombinasjon med blogline, foreløpig har jeg valgt og legge størst tyngde på pageflakes og igoogle, men er også i gang med å utvikle blogline og del.icio.us.

Pageflakes og igoogle har i mine øyne større fordeler en tradisjonell hjemmeside, både i forhold til brukergrensesnitt og tilpassningsmuligheter sett ut fra arbeidsmengde og ikke minst det at en hjemmeside har lett for å bli statisk

Mindomo

Mindomo: et spennende og nyttig verktøy i forhold til å publisere tankekart.

VCT

VCT: PowerPoint presentasjoner online, disse malene gir adgang til å legge inn lydfiler, videosnutter, bilder etc, noe som kan være en god løsning med tanke på å tilrettelegge for elever med for eksempel dysleksi.

Slideshare

Slideshare: ”PowerPoint presentasjoner” online, et nyttig verktøy i forhold til å dele slidshares (det som er spesielt morsomt med linken foran, er at jeg fikk en kommentar i bloggen fra en av de store gutta på dette området nemlig Jan Arve Øverland, som delte sine slideshares med meg.)

Rss feeds

Google Groups

Google groups: Invitere hverandre som samarbeidspartnere/diskusjonspartnere i et blogg liknende forum.

GOOGLE DOCS & SPREADSHEETS

GOOGLE DOCS & SPREADSHEETS: Jeg ser at denne måten å jobbe på absolutt har relevans i forhold til å legge ut stoff og invitere hverandre som samarbeidspartnere i dokumenter, samarbeide i felles dokumenter, publisere relevant materiale på nettet.

Når du vil opprette et dokument i Google Dokumenter, kan du importere filer som er mindre enn 500 kB, i følgende formater (jeg har opplevd problemer med de nye filformatene som den nye officepakka til Microsoft office opererer med):

HTML

Ren tekst (TXT)

Microsoft Word

RTF

Open Office (ODT)

Klikk på Last opp-knappen øverst på sidestolpen på dokumentlistesiden for å importere dokumenter i noen av noen av disse filtypene.

Her har vi på gruppa i tillegg forsøkt å få i gang våre begrepsavklaringer i forhold til gruppa og denne modulen.

Her har jeg alltid mine dokumenter tilgjengelig, en svært god erstatter for prosessorientert skriv i itslearning og et godt alternativ til wiki. Har her laget et utkast til hvordan man kan bruke google docs til presentasjon med utseende av en enkel hjemmeside.

Itslearning

ITS LEARNING (LMS): Ypperlig til sitt bruk (gi beskjeder, lagre filer, innleveringer, prosessorientert skriv etc), men føler kanskje at læringsplattformene på mange måter kan være en bremsekloss i en del sammenhenger.
På læringsplattformene er man bundet opp i funksjonaliteten på denne plattformen og man må ha adgang til å logge seg inn, dvs være bruker av læringsplattforma.

Ved å jobbe nettbasert vil man i prinsippet kunne få til alt bare man har kunnskapene til å finne funksjonene, man har tilgang på alle sine dokumenter, i mange sammenhenger er dette faktisk gratis

Msn

MSN: Et ypperlig samarbeidsverktøy i nuet, føler at Msn krever god struktur og konkrete sakslister etc i forhold til samarbeid på nett, opplever i tillegg at msn fungerer best i samarbeid med flere verktøy samtidig (som for eksempel notatblokk). Mangler man struktur eller mister fokus et øyeblikk opplever jeg at msn kan koste mer enn det smaker i forhold til tidsperspektivet. En klar fordel med msn er den automatiske logg funksjonen som gjør at man slipper å skrive egne referat fra møtene.

Man må være veldig konkret og msn passer vel best, etter min mening, når man ikke er flere enn to personer i samtale om gangen med spesifikk problematikk på tapeten. Msn er mer et samarbeidsverktøy en et publiseringsverktøy, slik jeg ser det.

Alternativ presentasjonsform 2

Hjemmeside.

Har her forsøkt å se på hjemmeside som en presentasjonsform, opp mot for eksempel blogg.

En hjemmeside vil være statisk, helt og fullt avhengig av ”eieren” av siden for å kunne være oppdatert. Opprinnelig avhengig av html koding, men etter hvert har det kommet forskjellige reklamefinansierte alternativer som for eksempel denne siden jeg har laget her.

Jeg vurderer blogg som et bedre egnet presentasjons verktøy for den type presentasjoner og nettverk jeg ønsker å få på plass igjennom dette studiet. Jeg kunne for eksempel ha brukt google docs og lagt min layout og utforming på siden, for så å hefte den sammen til en type hjemmeside. En teknikk vi forøvrig brukte i avik 6200, gjennom notat, tabeller og hyperlenker i itslearning.

En annen detalj som gjør at jeg mener google docs ikke er så godt som en blogg i denne sammenhengen, er at Bloggen slik jeg ser det har et ryddig og brukervennlig brukergrensesnitt, masse praktiske muligheter i forhold til tilpassninger og differensiering skal bare vise noen her:

Wiki

WIKI: Et genialt verktøy i forhold til å jobbe prosessrettet, dokumentet kan utvikles over tid og hvem som helst kan gå inn og legge til sine kommentarer. Wiki er et ryddig og greit alternativ til samarbeid på nett, men slik jeg har erfart det, er det muligheter for at når flere jobber samtidig forsvinner enkelte endringer. Vi har her prøvd ut wiki som et ledd i begrepsutviklinga vår i forhold til denne modulen i studiet, personlig synes jeg google docs var best egnet.

Wiki, stiller på mange måter likt med google docs, men føler at googledocs har et klart fortrinn nemlig: Hvis man ønsker å legge en annen farge på skrifta (kan gjøre det enklere for å se endringer som andre har lagt til kjapt) ser det ut for meg som om jeg må inn i kodinga for å kunne få til dette i wiki, dette gjør du enkelt via menylinja i google docs.

Nettbaserte publiseringsverktøy

At noe er nettbasert betyr at det ikke ligger på den enkelte maskin, men at det ligger på nett. Av nettbaserte publiseringsverktøy nevner jeg wiki, blogg og ulike verktøy i læringsplattformene, f.eks. notat, prosessorientert dokument, google docs, hjemmeside etc.

Et publiseringsverktøy er et redskap som gjør at jeg kan legge ut innhold slik at det gjøres tilgjengelig for andre på forskjellige måter ved at de går til den URL'en som innholdet ligger på.

Vurdere

Sette en "standard" ut fra mine kriterier og bedømming. Jeg gjør opp status. (hva er bra, mindre bra, hva kan endres, legges til, brukes i en annen sammenheng etc)

Analysere

Å analysere er å dele opp og se på/undersøke de enkelte elementene.

Temaene i fagplanen og innholdet i samlingene

Brukergrensesnitt og interaksjon i læringsarbeid

• teknologiutvikling og syn på læring

• brukergrensesnitt, struktur og oppbygging, bruk av objekter

• interaktivitet og læringsutbytte

• design og funksjonalitet

Internett som læringsarena

• organisering av opplæring ved hjelp av blant annet hjemmesider, blogg og wiki

• informasjonssøk, metadata og XML

• bruk av RSS feedere og læring

• kildekritikk, etikk og personvern

Tilrettelagt opplæring med IKT

• ulike behov og læringsstiler

• tilrettelegging med IKT

• hypertekst.

DinSide Data - Verdt å vite om Web 2.0

DinSide Data - Verdt å vite om Web 2.0

Verdt å vite om Web 2.0

Du har hørt uttrykket mange ganger i det siste, har du ikke? Vi forklarer deg hva som ligger bak begrepet Web 2.0 og viser deg noen av de mest populære nettjenestene.

Blogged with Flock

Dunn_modell.gif

Læring og elevtyper:

Dunn_modell.gif

• Taktil
• kintetisk
• visuell
• auditiv

Læringstilsmodellen

Blogged with Flock

Problemstilling

Min problemstilling (1) er foreløpig som følger "

"Hvordan legge til rette for læring med ikt, i samarbeid med elevene, ledelsen og lærerne på vg 1 restaurant og matfag ".

Vurdere det individuelle arbeidet mitt opp mot drøftinga i gruppa og min kompetanse i forhold til fagplanen ved studiet

Jeg velger å la fagplanen for avik 6300 og avik 6400 gå som en tråd i gjennom hele dette studieåret.

Dette begrunner jeg med at fagplanene henger så vidt tett sammen, og det i denne sammenhengen ville være unaturlig å skille mellom disse to, og at jeg allerede nå skjønner at det vil være en relativt lang og tung vei for å kunne komme i havn med prosjektet våren 2008.

Fokus vil være på 6300 (høst 2007), og 6400 (våren 2008), for det er en omfattende jobb å skulle initiere ikt i dette omfang i alle sammenhenger. Fagplanen avik 6300 Fagplanen avik 6400, i hvertfall når forholdene ved skolen ikke ligger helt til rette for denne typen ikt tenkning.

Analyse, refleksjoner og drøfting.

Vi har opprettet en gjensidig forpliktende gruppekontrakt, se litt av prosessen fram til kontrakta her. Her kan du lese om gruppeprosessen vår Problemstilling/Gjennomføringsplan.

Dette er en foreløpig problemstilling. Jeg vurderer å bytte problemstilling. Her har jeg fått mange gode og konstruktive tilbakemeldinger og ikke minst god veiledning fra både gruppemedlemmene og veilederne på studiet.

Som jeg skriver over er dette en foreløpig problemstilling, jeg jobber egentlig med tre forskjellige alternative problemstillinger paralellt, begrunnelsen for dette er at jeg ønsker å avholde et møte med Ass rektor på skolen først, slik at vi får gjennomdrøftet dette.

En annen, slik jeg ser det, vektig forklaring i forhold til dette er at det viser seg at IKT enheten på skolen (hadde et møte med de i dag 15.10), har lagt inn restriksjoner på bruk av såkalte streaming sider og sperret disse på skolens nett (for eksempel blogg) msn etc på skolens nettverk dette begrunner de med datavirus og at det ”spiser” opp kapasiteten på skolens nett etc, noe som vanskeliggjør prosessen ytterligere i forhold til å fastsette problemstillinga mi.

Dette må jeg bruke noe tid på i forbindelse med bloggen min framover. Det kan se ut som om jeg har et stykke å ”gå” i forhold til ikt enhetens holdninger til læring med ikt, kunnskapsløftets ”basisferdigheter” og et ikt støttet læringsmiljø.

Det kan se ut som om jeg i førsteomgang er nødt til å sette inn støtet i forbindelse med ikt enheten og læringsmiljø, framfor å fokusere på elever, lærere og ledelse ved skolen. Jeg har omsider forstått (og tror jeg) omsider klart å jobbe etter prinsippet om å "lære med ikt" ikke om.

Dette kan i utgangspunktet vise seg å bli en kamp om å få lov til å bruke nettresurser/båndbredde i forhold til å drive med opplæring.

Jeg ser ikke bort fra at min endelige problemstilling (3) kan se slik ut:
"Hvordan legge til rette for læring med ikt, i samarbeid med ikt enheten på Sørumsand videregående skole".

Min endelige problemstilling i forhold til AVIK 6400, ser slik ut:
"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på restaurant og matfag ved Sørumsand videregående skole".

Foreløpig og fram til jeg får gjennomført møtet jeg skal ha med Assisterende rektor og ikt enheten på skolen vil min individuelle blogg være dokumentasjonen på min individuelle oppgave. Hvis jeg ser at problemstilling (1) og (2) blir gjennomførbare vil jeg komme til og opprette en ny blogg (bloggen er egentlig opprettet allerede, men det gjenstår og legge innhold på den) som vil gå mer på elevene. Skulle jeg ende opp med problemstilling (3) vil bloggen være ypperlig i forhold til å arbeide opp mot og overbevise ikt enheten på skolen, samt å få denne bloggen til å fungere som et kompetansenettverk i samarbeid med ikt enheten, ledelsen og interesenter i kollegiet.

Verktøybruk

MSN: Et ypperlig samarbeidsverktøy i nuet, men føler at Msn koster mer enn det smaker i forhold til tidsperspektivet. Man må være veldig konkret og msn passer vel best, etter min mening, når man ikke er flere enn to personer i samtale om gangen med spesifikk problematikk på tapeten.

WIKI: Et genialt verktøy i forhold til å jobbe prosessrettet, dokumentet kan utvikles over tid og hvem som helst kan gå inn og legge til sine kommentarer.

ITS LEARNING (LMS): Ypperlig til sitt bruk (gi beskjeder, lagre filer, innleveringer, prosessorientert skriv etc), men føler kanskje at læringsplattformene på mange måter kan være en bremsekloss i en del sammenhenger. På læringsplattformene er man bundet opp i funksjonaliteten på denne plattformen, ved å jobbe nettbasert vil man i prinsippet kunne få til alt bare man har kunnskapene til å fine funksjonene.

GOOGLE DOCS & SPREADSHEETS: Jeg ser at denne måten å jobbe på absolutt har relevans i forhold til å legge ut stoff og invitere hverandre som samarbeidspartnere i dokumenter, samarbeide i felles dokumenter, publisere relevant materiale på nettet. Her har vi i tillegg forsøkt å få i gang diskusjon i forholdt til funksjonaliteten på msn. Her har jeg alltid mine dokumenter tilgjengelig, en svært god erstatter for prosessorientert skriv i itslearning

Google groups: Invitere hverandre som samarbeidspartnere/diskusjonspartnere i et blogg liknende forum. Her har vi i tillegg forsøkt å få i gang diskusjon i forholdt til funksjonaliteten på msn.

E-MAIL: Gi hverandre beskjeder og tilbakemeldinger; lage avtaler; annen kommunikasjon som ikke dekkes av de andre kanalene

Mobiltelefonen: har også vært flittig i bruk når teknikken har sviktet oss (Les: når telenor og internett sambandet svikter) i form av samtaler, sms. Mms har foreløpig ikke vært i bruk.

VLE/PLE

Second life: Dette er en tredimensjonal verden som blir til ved hjelp av innbyggerene

Slideshare: PowerePoint presentasjoner online

VCT

Mindomo

Flock
Flock er nå nettleseren på min maskin sammen med internet explorer i en overgangsfase. Regner med at jeg etterhvert kutter helt ut explorer da jeg ser mange fordeler ved Flock

Pageflakes/Igoogle:
Pageflakes/Igoogle er noen av mange Web 2.0 som tilbyr muligheten for å sette opp og tilpasse egen hjemmeside. Det som er bra er tilbudet av såkalte "flakes/tabs". Flakes/tabs er moduler som kan settes inn på hjemmesiden. Pageflakes og igoogle ser jeg kan bli svært nyttige eventuellt i kombinasjon med blogline. Foreløpig har jeg valgt å fokusere på pageflakes og igoogle.

Wiki:
Et spennende verktøy i forhold til å jobbe prosessorientert. Stiller på mange måter likt med google docs.

Se flere verktøy, gratis programvare og spill i oppgave bloggen min

Det handler om å lære med IKT fremfor å lære om IKT

Studiet handler ikke om hvor dyktig jeg er til å bruke/få elevene til å bruke pc/programvare, det handler om å være innovativ som lærer/skole.

Det handler om å integrere IKT som en naturlig del i læringsaktiviteten. Det handler om å bruke IKT på en relevant og faglig måte der det er en klar kobling mellom målet og bruken av IKT.
Det handler om å vise hvordan pedagogikk og IKT kan kobles sammen, hvordan IKT har en sentral plass i den pedagogiske plattformen min.
Det handler om å lære med IKT fremfor å lære om IKT

Gjort Lært Lurt

Logg fra studie samlingene


Gjort
Lært
Lurt
Konkrete, observerbare handlinger
Konsekvenser av "gjort"
Hva kunne vært gjort for å endre konsekvensene?
Få ordna opp i nettverket
kom omsider på nett
Burde/kunne vært gjort i forkant
Presentasjon av studentene på 6300
Ser sammenhenger i bruk av ikt fra barnehage til videregående
Dette er en nyttig observasjon for å nyttiggjøre mulighetene for å virkeliggjøre hensikten med studiet
Gjennomgang av hva vi tenker om muligheter for å integrere fagplanen i oppgaven vi skal jobbe med i forhold til 6300 og 6400
Morten hadde en smart ide rundt tverrfaglighet. Her var mye av tanken at elevene selv skulle bruke læreplanen og finne temaer hvor de selv kunne bygge opp oppgavene de skulle jobbe med selv.
Smart i forhold til elevmedvirkning, ansvarliggjøring og ikke minst i forhold til elevenes vilje til å ville bruke tida fornuftig.
Opprettet Prosessorientert dok
Kan jobbe over tid

Barrieremodellen

Barrieremodellen
Verdi, praktisk og makt

Psykologiske barrierer: menneskets oppfattelse av den ukjente situasjonen
forståelsesramme
enkeltpersonens psyke opptrer som motstandsfaktor
Usikkerhet og utrygghet er sentrale dimensjoner i innovasjon.(Selvbilde/-oppfattelse)
Skyldfølelse
Behov for anerkjennelse
Ønske om makt/underkastelse
Strenge ubevegelige rollemønstre i sosiale systemer
uhensiktsmessige eller uønskede adferdsmønster opprettholdt av bestemte belønningsprinsipper eller ignorering av problem.
Basal trygghet hos den enkelte beskriver hvordan de takler endringer.
Informasjon skaper trygghet; alfa omega i denne barrierebearbeidelsen
Samtaler med den enkelte
Skissere konsekvenser.


(Kilde: Skogen og Sørli, side 29-31 og Grys blogg)

Fysisk arbeidsmøte, 1 i perioden

Det er avholdt et fysisk arbeidsmøte på hiak i perioden. Les litt om meldingene som gikk at og fram for å få til dette.

Nettmøte svar

Fra: Thor-Arne Johansen
Til: Franciska Vigstad; Thor-Arne Johansen; Mette Raaholt; Gry Bråthen; Trond Smistad;
Dato: 10. oktober 2007 17:27:06

Emne: SV: SV: HASTER, Skal vi samles?

Hallo igjen.Gry er opptatt fredag, Mette kan ikke komme før ca 1215-1230 og Franciska 1300.Skal vi si at vi møtes ved hovedinngangen på HIAK klokken 1300 førstkommende fredag?

Forslag til agenda:
Drøfte og reflektere over problemstillingene våre.
Drøfte og reflektere over tankene rundt oppgavene våre.
Drøfte og reflektere over begrepsutvikling i forhold til kjernebegrepene i fagplanen for studiet feks kan vi bruke fellesbloggen til dette.
Har dere flere forslag til agendaen som kom med de!
Vi snakkes, ha en god kveld

MVH

Thor-Arne

Fysisk arbeidsmøte

Fra
Johansen, Thor-Arne 09.10.2007 20:44
Til
Gry Bråthen; Mette Raaholt; Thor-Arne Johansen; Franciska Vigstad; Trond Smistad
Hallo alle sammen.
Siden nettsamlinga til fredag blir avlyst og vi allikevel har satt av dagen (fra 1200) til studier foreslår jeg at vi (på gruppa vår) allikevel møtes til et "fysisk" arbeidsmøte!
Tidsfristen for innlevering av oppgave 1 nærmer seg med stormskritt og jeg tror det hadde vært smart å sette av litt tid i fellesskap hvor vi drøfter og reflekterer over de forskjellige problemstillingene og tankene rundt oppgavene våre.
Trond har ordnet rom til oss (G114 den 12.10)
Gi meg tilbakemelding på hvorvidt dere synes dette er en god ide eller ikke.
MVH
Thor-Arne