Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

-Samhandlingsformer:

Verktøyene (kan være læringsplattform (ITL o.l.). Andre digitale kommunikasjonsverktøy som f.eks., blogg, wiki, google docs eller groups, msn, osv. (disse utvikles og endres).) er lagt bak oss, nå er det samhandling og det menneskelige, vår rolle og bruk er fokuset i begrepet.

• Innovasjonsmodellene

-Læringsformer:

Gå fra bok til pc

Digitale presentasjoner og annen digital informasjon

Tilrettelegge PLE/VLE

Læring gjennom digital samhandling

Utnytte nettressurser; viktig med kritisk kildevurdering og juridiske spørsmål som opphavsrett o.l.

-Støttespiller:

Være med å legge til rette for, etablere gode rutiner som gir demokratiske prosesser, være en ressursperson

Hjelpe i prosessen å gå fra papir til digital kommunikasjon (kommer an på skolens nivå).

Hvordan kan vi best være ressurspersoner for ledelsen? Foreslå og demonstrer konkrete [1] læringsressurser, engasjere enkeltpersoner og trinn til å holde kurs for de andre i forhold til virksomhetsplan eller med opplegg som er gode! Del suksesshistorier og prioriter tid til gjennomgang.

Hvordan kan ledelsen dra nytte av vår kompetanse?

Hvordan klarer vi å formidle en slags essens av studiet, slik at ledelsen kan velge hva den vil utnytte?

Studentene skal etter endt emne kunne foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing

Med etikk og juridisk vurdering tenker vi nettvett, personvern, kildekritikk, bildebruk og finne en balansegang mellom det å dele, og det å "stjele". Hvordan man oppfører seg på nettet. Skille mellom etikk og juss. Etikk går på holdninger, juss styres av lover og regler.

Studentene skal etter endt emne kunne initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk

Kunnskapsnettverk: gruppe mennesker med felles faglig interesse, "edderkoppnett" hvor man deler kunnskap > gir økt kunnskap, lære av hverandre -være med å sette i gang, og videreutvikle og vedlikeholde -blogg, wikisider, facebook, websider, læringsplattformer (ITL, CF, ...)

Utvikle en idebank, hvor brukerne legger ut tips/ideer om arbeidet sitt. Det kan være f.eks. en blogg. Innenfor forskjellige læringsplattformer lage en kunnskaps/idebank, på kryss av geografiske begrensninger. Motivere medarbeidere og elever. Lære dem det du kan om ulike verktøyene slik at de kan bruke det. komme med forslag til ledelsen om hvordan dette kan komme inn i skolens/barnehagens planer, f.eks. utviklingsplaner, årsplaner. Stille egen kunnskap/erfaring til disposisjon og motivasjon.

Teknologiske og pedagogiske løsninger

Teknologiske og pedagogiske løsninger jeg og elevene velger, må være funksjonelle i forhold til det de skal brukes til, de må være hensiktsmessige i forhold til å gi elevene mulighet til å utvikle et bredt spekter av digital kompetanse, som også i det fremtidige yrkesliv vil være en ballast som er nyttig å ta med seg videre. De må være tilpasset den læringsstilen som passer eleven best (differensiert), men hva er egentlig pedagogisk bruk av ikt?

Dette innebærer slik jeg ser det: ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som gjør at vi kan lære med ikt og utvikle oss i forhold til digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Vi må legge vekt på "Å integrere IKT helhetlig”, dette betyr at alle utdanningsinstitusjoner skal strebe etter å tilby elever og studenter en mulighet til å bruke IKT fortrolig og innovativt for å utvikle den digitale kompetansen de trenger for å oppnå personlige mål, og for å være interaktive deltagere i et globalt informasjonssamfunn." Vi må ha friheten til å velge forskjellige verktøy/løsninger utfra mål, hensikt, alder, evner, utfordringer og ikke minst hva føler eleven/brukeren at han/hun trives med.

Pedagogisk kan jeg velge verktøy jeg ser er formålstjenelig i forhold til oppgavene eleven skal utføre. Dette for at eleven skal få erfaring med/ lærer om, samtidig som de lærer med den teknologiske løsningen. Tror også det er viktig at en er flink til å dele erfaringer fra de ulike verktøyene en bruker, både når det gjelder positive, så vel negative sider ved disse pedagogiske og tekniske løsningene.

Det hjelper lite, slik jeg ser det at læreren har kunnskapene som skal til for å bruke digitale verktøy hensiktsmessig i forhold til opplæringa, når skolens/fylkeskommunens tankegang er den motsatte. Når det eneste det dreier seg om er hvorvidt man kan legge sperringer/hindringer i forhold til den kreative og innovative læreren, enten i form av ”båndbredde” på skolens nett, serverkapasitet, filtre på skolens brannmur, sperringer på den enkelte lærers pc i form av at man ikke har administrator rettigheter som igjen innebærer at man ikke kan legge inn ny programvare. Eller simpelthen at verken lærer eller elev har tilgang på pc i forbindelse med opplæringa. Ønsker å stille to spørsmål helt til slutt: Kan digital kompetanse måles/gir ikt økt læring?

Kan digital kompetanse måles?

Kan digital kompetanse måles?

Erfaringsmessig veit vi at fokus på vurdering er avgjørende i forhold til planlegging og iverksetting av tiltak på ulike nivåer i utdanningssystemet, og kunnskap om hvordan elever faktisk behersker og bruker digitale verktøy i læringsarbeidet, er et sentralt styringsredskap som gir retning til arbeidet med å utvikle elevers digitale kompetanse.

Kilde: ITU

Gir ikt økt læring?

Vi har ikke gode nok bevis og forskningsresultater på at elever gjør det bedre på skolene med bruk av IKT, sier professor Sigmund Lieberg ved Universitetet i Oslo denne artikkelen er datert helt tilbake til 2004, så jeg velger å se på den som utdatert.

Hos de svenske myndighetene for skoleutvikling kan man lese at økt bruk av ikt i skolen har positive effekter på læringa, og i VG kan man lese om dette forskningsprosjekt på 120 pilotskoler, i bladet utdanning kunne man lese innspillet til Heidi Arnesen Austlid, prosjektleder IKT-NORGE ”Til Eidsvågs kronikk om det digitale klasserom” ( nummer 19,

sidene 52 og 53) hvor hun blant annet sier følgende om dagens ungdom:

”De håndterer flere ulike medier, skaper, deler, kommuniserer og kreerer. Derfor er det heller ikke et spørsmål om læring basert på om informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) har en plass i skolen. Det er selvsagt. ”

På hjemmesiden til kunnskapsdepartementet kan man blant annet lese følgende:

• Mer og mer forskning synes å dokumentere økt læringsutbytte der bruken av IKT inngår systematisk som en del av et pedagogisk overveid arbeid.

Personlig tror jeg helt klart læringa på sikt vil øke, men om så ikke skulle være, så har i hvert fall motivasjonen til elevene økt betraktelig og som kjent motivasjon er en svært viktig faktor når det handler om å lære.

Den didaktiske relasjonsmodellen

Den didaktiske relasjonsmodellen har vært med meg i hele min lærergjerning, fra de første spede skritt på Villa Grand på huk og frem til i dag i nye moderne bygninger her på Kjeller.

Jeg mener at den didaktiske relasjonsmodellen fortsatt er et ypperlig verktøy i forhold til helhetlig planlegging av opplæringa, den er et særs godt redskap for å kartlegge, planlegge og reflektere over elevens situasjon i skole og bedrift. Den didaktiske relasjonsmodellen legger vekt på en helhetlig planlegging av opplæringa.

Kilde: Hiim og Hippe (1993)

Mål

Er det mål fra den fagspesifikke læreplanen, generelle læreplanen, læreplanen i programfagene etc.

Innhold

Hva skal opplæringa inneholde?

Læreprosessen

Læring kan defineres slik (Hiim/Hippe 1989): "Læring vil si en relativt varig forandring i opplevelser eller atferd som følge av tidligere erfaring."

Man kan derfor si at læreprosessen er en forandringsprosess hos elevene.

En elev som til stadighet kommer opp i situasjoner, får oppgaver som han/hun mislykkes med vil lære seg å forbinde disse situasjonene med negative følelser som angst, redsel og ubehag. Disse negative opplevelsene kan i noen tilfeller avlæres ved en gradvis og forsiktig tilnærming til de situasjonene som skaper dette ubehaget. Læreren bør derfor alltid sørge for at elevene systematisk får positive tilbakemeldinger.

Hva skal elevene gjøre, hva skal lærerne gjøre og metode.

Undervisningsprinsippet MAKIS

(Motivasjon à Aktivisering à Konkretisering à Individualisering à Samarbeid)

Vi mener også at vi har tatt hensyn til undervisningsprinsippet MAKIS, i forhold til plan og opplegg.

Vurdering

Hva, hvordan, hvem og når skal det vurderes?

Rammefaktorer

Tidsfaktor, økonomi, lovverket/læreplanverket, sted og tidspunkt

Læreforutsetninger

Læreforutsetningene vil naturligvis være varierende utfra elevens forutsetninger, evner og interesser, graden av tilrettelegging og veiledning vil derfor variere fra elev til elev.

Jeg anser mestring som en av de viktigste faktorene for å lykkes med sine ambisjoner i forhold til yrke og utdannelse. Jeg anser også mestring for å være en meget viktig brikke i forhold til trivsel.

Skolen må begynne å bruke Internett som verktøy i stedet for som kilde

YouTube-episoden på Askøy nådde RedaksjonEN, og debatten ble faktisk ikke så verst.

Det har i flere sammenhenger på nettet blitt bemerket spesielt hva yngste deltager, leder av Elevorganisasjonen Vibeke Mohn Herberg, sa: "Skolen må begynne å bruke Internett som verktøy i stedet for som kilde." Mer presist kan det knapt sies. Dette betyr mer fokus på produksjon og aktiv bruk, mindre bruk av nettet som oppslagsverk. Herberg nevnte et konkret eksempel, som gikk på at elevene ble sendt til en bestemt innholdsressurs, uten at de ble gitt konkrete, produktive oppgaver.

Dette sier John Hoem i sin blogg, men han sier også mer som virkelig er bekymringsverdig, nemlig: Den enkelte lærer kan stort sett bare glemme å installere programvare på sin egen PC og selv IT-ansvarlig på skolen sliter. I praksis fører dette til at de få lærerne som er innovatører møter en lang rekke hindre når de forsøker å promotere bruk av IKT i kollegiet.

Jeg ser helt klart at det nok ikke bare er jeg som har følt at jeg har jobba noe i motbakke, sammen er vi sterke heter det.

Arbeidsprosess

De strategier, program, løsninger som ble valgt; På hvordan måte påvirket det arbeidsprosessen?

Resultat:

Ga ditt valg av teknologiske- og pedagogiske løsninger ønsket resultat - Hvorfor/ hvorfor ikke?

Måloppnåelse

Fremmer ditt valg økt/bedre/klarere måloppnåelse Hvorfor - Hvorfor ikke?

Erfaringsdeling

Anbefaler du? Fordeler/ulemper andre trenger å vite om? Hvordan publisere erfaringer?

Står det pedagogiske valget i forhold til aktiviteten

Bevisstgjøring av prosess og produkt, læringsressurser, Strategi?

Målet med faget/aktiviteten/publiseringsverktøyet

Hva er målet ditt? Produktorientert? Prosessorientert? Medbestemmelse?