Differensiere og organisere læringsprosesser med nettstøtte

Differensiere og organisere læringsprosesser med nettstøtte

Mye tyder på at bruk av ikt i opplæringa kan være med på å redusere forskjellen mellom gutter og jenter, og at det er motivasjons fremmende. Bruk av nettsider som denne og pedagogisk hypertekst vil også være et ledd i å differensiere en læringsprosess

Her har jeg og gruppa prøvet ut flere forskjellige alternativer, blant annet:

Læringsstiler

Spill

Hypertekster

Mappevurdering

VLE/PLE, LMS

pageflakes

del.icio.us

igoogle.

Blogline

Konklusjon/refleksjon

Slik jeg ser det finnes det et svært antall av muligheter på nettet som kan brukes i forhold til å differensiere og organisere læringsprosesser på nettet. Jeg har kun rukket å brøve ut en brøkdel. Verktøyene nevt over er gode alternativer det er relativt lett forståelige, de har større fordeler enn ulemper, de er "økonomiske" i bruk, elevene som har prøvet de er godt fornøyde i forhold til hva man oppnår, den eneste negative bemerkninga jeg har fått i forhold verktøyene nevnt over er at blogline kan være litt vanskelig å forstå.

Så min konklusjon må være at verktøyene ovenfor er gode verktøy som elevene har god nytte av.

del.icio.us

Jeg opprettet for en stund siden en konto på del.icio.us - et verktøy for å lagre og organisere bookmerker på nettet (socialbookmarks). Jeg bruker del.icio.us aktivt, jeg legger nå alle mine nye lenker her (har ikke rukket å flytte alle jeg har fra før) noe av det som gjør dette så smart og anvendelig er at du kan tagge alle lenkene, ved hjelp av flock er dette relativt greit da flock har en snarvei funksjon som legger inn snarveiene mine her også (hvis jeg ønsker det.)

Del.icio.us har en funksjon som gjør at jeg kan dele mine tagger og snarveier, slik at andre kan få nytte av det jeg finner interessant på del.icio.us.

Delicious kan integreres i i min iGoogle.

VLE/PLE og LMS

Forholder meg her til VLE (Virtual learning environment) /PLE (Personal learning environments) og LMS (Learning Management System)/digitale læringsplatformer.

Jeg personlig havner i den kategorien mennesker som godt kan finne på å sitte dag ut og dag inn foran skjermen og jobb, surfe og ikke minst lære. Men jeg er også av den oppfattning at IKT ikke kan erstatte menneskelige relasjoner, men kan være et godt og spennende tilskudd til etablert opplæring. IKT må forankres godt i læreplanene (noe som for øvrig ble gjort i forhold til innføringen av kunnskapsløftet) og i personalet. Kollegiet må forstå at man ikke kan velge bort ikt/digitale verktøy, dette har faktisk blitt en del av jobben vår.

Jeg mener derfor at den nettstøttede læringsprosessen må gå inn i det skole/elevstyrte læringsmiljøet. Skolen har et stort og viktig ansvar i forhold til å legge til rette for det ikt-støttede læringsmiljøet i form av nok maskiner til alle til enhver tid, nok utstyr og ikke minst god nok serverkapasitet og hastighet på nettlinjene.

Skolen må legge til rette for at elevene får den kunnskapen som skal til for å kunne gjøre seg nytten av all informasjon og kunnskap som ligger på nettet, men i tillegg slik jeg ser det har skolen et kjempe ansvar i forhold til å få de unge fremadstormende menneskene sosialisert og som den generelle delen av læreplanen sier: Det integrerte menneske.

For meg handler det om å integrere ikt som en naturlig del av den nettstøttede læringsprosessen, dvs at teknologi, maskiner, internett, Google docs, bloggline, hjemmesider, podkasting, RSS (XML-basert filformat) personlige hjemmesider etc blir brukt som en naturlig del av hverdagen enten man snakker om skole, arbeid eller fritid.

Mappevurdering

Studentene skal etter endt emne kunne differensier og organisere læringsprosesser med nettstøtte, slik jeg forstår og tolker læreplanen innebærer dette jobbing ut fra mappevurdering, elevmapper på for eksempel itslearning (LMS), personlige hjemmesider (pageflaks, igoogle, blogline eller en blogg).

Hva er mappe og mappevurdering?
Nøkkelpunkt om mapper:

Refleksjoner rundt digitale mapper i differensieringsperspektiv

Vil forsøke å oppsummere kort kjennetegnene med mapper i pedagogisk sammenheng:

Ulike sjangere og dokumentasjonsformer

Refleksjon og selvvurdering

Balanse mellom formativ og summativ vurdering

Kilde: Olga Dysthe, skolenettet, innføring i mappevurdering

Hva er mappe og mappevurdering?

I skolen brukes ordet mappe om en samling elevarbeider og mappevurdering betyr vurdering av de arbeidene som ligger i mappa. Ikke alle arbeider elevene gjør, skal være gjenstand for vurdering fra andre. Det vil imidlertid alltid være et element av egenvurdering i læringsarbeid. Når det gjelder mappene blir det viktig å være tydelig på hva som er hovedformålet med mappene: læring, vurdering eller en blanding. Derfor opererer mange med to slag mapper, en arbeidsmappe eller samlemappe, der elevene samler de fleste arbeider i løpet av en viss periode, og en presentasjonsmappe eller vurderingsmappe, der de legger arbeide/utvalg av arbeider som skal danne grunnlag for vurderingen. Hvilken type mappe man ønsker å bruke, avhenger av hvilken vekt man legger på vurderingsaspektet. Mappevurderingen kan være uformell eller formell (med karakter), men i barneskolen gis ikke karakter.

Nøkkelpunkt om mapper:

· Ei mappe innholder elevens læringsmål, egne arbeid, evt. med lærer- og/eller medstudents respons.

· En presentasjonsmappe inneholder elevarbeider/eventuelt utvalg av elevarbeider som skal være gjenstand for vurdering. Innholdet skal representere elevens innsats og prestasjoner, både aleine og sammen med andre elever. Det er et mål at elevene selv kan foreta valg og gi begrunnelse for det som blir inkludert.

· Ei mappe kan gi eksempel på elevarbeid som viser utvikling over tid.

· Kriteriene for å velge ut (utvalgskriterier) og for å vurdere (vurderingskriterier) må være klare for både lærer og elev (dette punktet blir viktigere jo høyere klassetrinn).

Refleksjoner rundt digitale mapper i differensieringsperspektiv

I utgangspunktet er mapper et læringsredskap. For meg er det er et redskap som signaliserer at læring og vurdering er to sider ved samme sak.

Dette medfører at innføring av mappebaserte arbeids- og vurderingsformer er noe mer enn å erstatte tradisjonelle eksamensformer med mappevurdering. Det dreier seg om å gripe inn i hele læringsmiljøet; om å la vurderingsaspektet i større grad bli fokusert mot læring, enn hva som er tilfelle når eksamensbaserte vurderingsformer er dominerende. Dette er et utgangspunkt som det også finnes støtte for i Kvalitetsreformen for høyere utdanning

(Stortingsmelding-27, 2000-2001:§ 5.3.5).

Ulike sjangere og dokumentasjonsformer:

Digitale mapper åpner for ulike dokumentasjonsformer og sjangere, også multimediale og andre former skapt eller utviklet gjennom digitale medier. Mappa vil derfor kunne inneholde arbeid i ulike sjangere utført individuelt eller i gruppe, noe som gjør at vurderingsgrunnlaget er breiere, og mer variert enn et eksamensprodukt

Refleksjon og selvvurdering:

Mappebegrepet knyttes sammen med refleksjon og selvvurdering. Dette dreier seg om kritisk fagrefleksjon og metakognisjon, -refleksjon over egen læringsprosess og faglig utvikling.

Balanse mellom formativ og summativ vurdering:

Mappebaserte vurderingsformer dreier seg også om å trekke forløp og prosessuelle forhold inn som del av vurderingsgrunnlaget. Her deltar ofte både medstudenter og lærere i tilbakemeldingsarbeidet.

Kilde: Knut Steinar Engelsen, 2006. Rick Stiggins, 2002, Helen Barrett 2005:16, Roos 2005:16

Læringsstiler

Det finnes en hel rekke ulike læringsstiler og våre elever vil enten være innefor en klart definert stil eller inneha elementer fra flere stiler

• 
  Taktil: Krever mulighet for hands-on og fysisk berøring. Digitale verktøy i seg selv er lite egnet

• Kinestetisk: Ikke en læringsstil som umiddelbart kan utføres digitalt. Krever fysisk aktivitet

• Visuell: Bruke mye bilder, animasjoner, forklaringer o.l

• Audiovisuell: Bruk video og lydfiler, kombinert med flervalgsoppgaver (drill) og gruppearbeid.

• Auditiv emne avhengig: Prosjektbasert der elevene jobber i par eller i mindre grupper.

• Emne uavhengig: Prosjektbasert der elevene jobber individuelt.

• Venstredominant: Viktig med verbale insturksjoner og forklaringer (lydfiler og video) Gi klart definerte oppgaver der elevene kan finne det "rette" svaret

• Høyredominant: Gi skriftlig så vel som muntlige insturksjoer (blogg, forum, meldinger, podcast, youTube). Demonstrasjoner av hva elevene skal gjøre. Gi klare retningslinjer for en oppgave. Sørg for at du gir oppgaver som har mer enn et "rett" svar. La elevene benytte seg av tegning for å svare

• Innovativ: Prosjektbasert læring (samarbeidslæring) med vekt på samarbeid. Der elevene må legge vekt på verdibaserte løsninger. La elevene diskutere sine verdier, holdninger og oppfatninger. (Bruk av forum, web 2.0)

• Analytiske: Undervisning i fakta (nivå 1) Fakta kan selvsagt presenteres på mange måter (blogg, podcast, YouTube, foruminnlegg, websider, wiki etc.

• Fornuftsbaserte: Problemløsningsoppgaver. Hvorvidt digitale verktøy kan benyttes her vil avhenge av faget.

• Dynamiske: Legg opp til opplæring der elevenes følelser er i fokus, samt varierte oppgaver og problemstillinger som er utfordrende for elevene, også her vil nytten av digitale verktøy være avhengig av faget.

Dunn modellen

Hvordan skjer læring?

Sosiokulturelt svar: Læring skjer gjennom samhandling, samarbeid og kommunikasjon med andre
Behavioristisk svar: Læring skjer som ytre påvirkning
Kognitivt svar: Læring er mental bearbeiding av informasjon

Kilde: Per A Godejord, Høyskolen i Nesna

Hva er Kunnskap?

Sosiokulturelt svar: Kunnskap er noe som skapes, gjenskapes og endres.
Behavioristisk svar: Kunnskap er påvirkning (stimuli) som eleven handler ut fra.
Kognitivt svar: Kunnskap er et gitt innhold som gjenskapes.

Kilde: Per A Godejord, Høyskolen i Nesna

Læringsprosess

En prosess går over tid gjennom samhandling/samarbeid og endringsarbeid. Læring kan ses på som individuell konstruksjon av kunnskaper som skaper holdninger og endringer. En læringsprosess med nettstøtte vil foregå på nett

Som pedagog: At jeg kan vise til hvor jeg finner læringsressurser og hvorfor jeg velger å bruke de jeg bruker (differensiere). som pedagog må man også ta vare på individet (læringsstiler) når man planlegger læringsprosessen

Ut fra mitt ståsted som student: Hvordan vi gir hverandre støtte med hjelp av kommentarer på f.eks bloggen. Hvordan viser jeg til en læringsprosess ved at dere stiller meg kritiske prosesser? Hvordan endrer jeg mine handlinger etter å ha kommunisert med dere?

Organisere

Ved å organisere strukturerer man, ordner tilpasser og bygger opp.
VLE - PLE,
mappevurdering

Differensiere

Differensiere er et ord som betyr å tilpasse/gjøre forskjell på dem som lærer; tilpasse vanskelighetsgrad, mengde og innhold etter den enkeltes muligheter, evner, interesser, motivasjon og behov. Alle kan i enkelte sammenhenger ha behov for tilpassninger, enten det handler om utsettelse på en innlevering eller om man trenger mer å strekke seg etter.