Mappevurdering

Studentene skal etter endt emne kunne differensier og organisere læringsprosesser med nettstøtte, slik jeg forstår og tolker læreplanen innebærer dette jobbing ut fra mappevurdering, elevmapper på for eksempel itslearning (LMS), personlige hjemmesider (pageflaks, igoogle, blogline eller en blogg).

Hva er mappe og mappevurdering?
Nøkkelpunkt om mapper:

Refleksjoner rundt digitale mapper i differensieringsperspektiv

Vil forsøke å oppsummere kort kjennetegnene med mapper i pedagogisk sammenheng:

Ulike sjangere og dokumentasjonsformer

Refleksjon og selvvurdering

Balanse mellom formativ og summativ vurdering

Kilde: Olga Dysthe, skolenettet, innføring i mappevurdering

Hva er mappe og mappevurdering?

I skolen brukes ordet mappe om en samling elevarbeider og mappevurdering betyr vurdering av de arbeidene som ligger i mappa. Ikke alle arbeider elevene gjør, skal være gjenstand for vurdering fra andre. Det vil imidlertid alltid være et element av egenvurdering i læringsarbeid. Når det gjelder mappene blir det viktig å være tydelig på hva som er hovedformålet med mappene: læring, vurdering eller en blanding. Derfor opererer mange med to slag mapper, en arbeidsmappe eller samlemappe, der elevene samler de fleste arbeider i løpet av en viss periode, og en presentasjonsmappe eller vurderingsmappe, der de legger arbeide/utvalg av arbeider som skal danne grunnlag for vurderingen. Hvilken type mappe man ønsker å bruke, avhenger av hvilken vekt man legger på vurderingsaspektet. Mappevurderingen kan være uformell eller formell (med karakter), men i barneskolen gis ikke karakter.

Nøkkelpunkt om mapper:

· Ei mappe innholder elevens læringsmål, egne arbeid, evt. med lærer- og/eller medstudents respons.

· En presentasjonsmappe inneholder elevarbeider/eventuelt utvalg av elevarbeider som skal være gjenstand for vurdering. Innholdet skal representere elevens innsats og prestasjoner, både aleine og sammen med andre elever. Det er et mål at elevene selv kan foreta valg og gi begrunnelse for det som blir inkludert.

· Ei mappe kan gi eksempel på elevarbeid som viser utvikling over tid.

· Kriteriene for å velge ut (utvalgskriterier) og for å vurdere (vurderingskriterier) må være klare for både lærer og elev (dette punktet blir viktigere jo høyere klassetrinn).

Refleksjoner rundt digitale mapper i differensieringsperspektiv

I utgangspunktet er mapper et læringsredskap. For meg er det er et redskap som signaliserer at læring og vurdering er to sider ved samme sak.

Dette medfører at innføring av mappebaserte arbeids- og vurderingsformer er noe mer enn å erstatte tradisjonelle eksamensformer med mappevurdering. Det dreier seg om å gripe inn i hele læringsmiljøet; om å la vurderingsaspektet i større grad bli fokusert mot læring, enn hva som er tilfelle når eksamensbaserte vurderingsformer er dominerende. Dette er et utgangspunkt som det også finnes støtte for i Kvalitetsreformen for høyere utdanning

(Stortingsmelding-27, 2000-2001:§ 5.3.5).

Ulike sjangere og dokumentasjonsformer:

Digitale mapper åpner for ulike dokumentasjonsformer og sjangere, også multimediale og andre former skapt eller utviklet gjennom digitale medier. Mappa vil derfor kunne inneholde arbeid i ulike sjangere utført individuelt eller i gruppe, noe som gjør at vurderingsgrunnlaget er breiere, og mer variert enn et eksamensprodukt

Refleksjon og selvvurdering:

Mappebegrepet knyttes sammen med refleksjon og selvvurdering. Dette dreier seg om kritisk fagrefleksjon og metakognisjon, -refleksjon over egen læringsprosess og faglig utvikling.

Balanse mellom formativ og summativ vurdering:

Mappebaserte vurderingsformer dreier seg også om å trekke forløp og prosessuelle forhold inn som del av vurderingsgrunnlaget. Her deltar ofte både medstudenter og lærere i tilbakemeldingsarbeidet.

Kilde: Knut Steinar Engelsen, 2006. Rick Stiggins, 2002, Helen Barrett 2005:16, Roos 2005:16