Teknologiske og pedagogiske løsninger

Teknologiske og pedagogiske løsninger jeg og elevene velger, må være funksjonelle i forhold til det de skal brukes til, de må være hensiktsmessige i forhold til å gi elevene mulighet til å utvikle et bredt spekter av digital kompetanse, som også i det fremtidige yrkesliv vil være en ballast som er nyttig å ta med seg videre. De må være tilpasset den læringsstilen som passer eleven best (differensiert), men hva er egentlig pedagogisk bruk av ikt?

Dette innebærer slik jeg ser det: ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som gjør at vi kan lære med ikt og utvikle oss i forhold til digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Vi må legge vekt på "Å integrere IKT helhetlig”, dette betyr at alle utdanningsinstitusjoner skal strebe etter å tilby elever og studenter en mulighet til å bruke IKT fortrolig og innovativt for å utvikle den digitale kompetansen de trenger for å oppnå personlige mål, og for å være interaktive deltagere i et globalt informasjonssamfunn." Vi må ha friheten til å velge forskjellige verktøy/løsninger utfra mål, hensikt, alder, evner, utfordringer og ikke minst hva føler eleven/brukeren at han/hun trives med.

Pedagogisk kan jeg velge verktøy jeg ser er formålstjenelig i forhold til oppgavene eleven skal utføre. Dette for at eleven skal få erfaring med/ lærer om, samtidig som de lærer med den teknologiske løsningen. Tror også det er viktig at en er flink til å dele erfaringer fra de ulike verktøyene en bruker, både når det gjelder positive, så vel negative sider ved disse pedagogiske og tekniske løsningene.

Det hjelper lite, slik jeg ser det at læreren har kunnskapene som skal til for å bruke digitale verktøy hensiktsmessig i forhold til opplæringa, når skolens/fylkeskommunens tankegang er den motsatte. Når det eneste det dreier seg om er hvorvidt man kan legge sperringer/hindringer i forhold til den kreative og innovative læreren, enten i form av ”båndbredde” på skolens nett, serverkapasitet, filtre på skolens brannmur, sperringer på den enkelte lærers pc i form av at man ikke har administrator rettigheter som igjen innebærer at man ikke kan legge inn ny programvare. Eller simpelthen at verken lærer eller elev har tilgang på pc i forbindelse med opplæringa. Ønsker å stille to spørsmål helt til slutt: Kan digital kompetanse måles/gir ikt økt læring?

Kan digital kompetanse måles?

Kan digital kompetanse måles?

Erfaringsmessig veit vi at fokus på vurdering er avgjørende i forhold til planlegging og iverksetting av tiltak på ulike nivåer i utdanningssystemet, og kunnskap om hvordan elever faktisk behersker og bruker digitale verktøy i læringsarbeidet, er et sentralt styringsredskap som gir retning til arbeidet med å utvikle elevers digitale kompetanse.

Kilde: ITU

Gir ikt økt læring?

Vi har ikke gode nok bevis og forskningsresultater på at elever gjør det bedre på skolene med bruk av IKT, sier professor Sigmund Lieberg ved Universitetet i Oslo denne artikkelen er datert helt tilbake til 2004, så jeg velger å se på den som utdatert.

Hos de svenske myndighetene for skoleutvikling kan man lese at økt bruk av ikt i skolen har positive effekter på læringa, og i VG kan man lese om dette forskningsprosjekt på 120 pilotskoler, i bladet utdanning kunne man lese innspillet til Heidi Arnesen Austlid, prosjektleder IKT-NORGE ”Til Eidsvågs kronikk om det digitale klasserom” ( nummer 19,

sidene 52 og 53) hvor hun blant annet sier følgende om dagens ungdom:

”De håndterer flere ulike medier, skaper, deler, kommuniserer og kreerer. Derfor er det heller ikke et spørsmål om læring basert på om informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) har en plass i skolen. Det er selvsagt. ”

På hjemmesiden til kunnskapsdepartementet kan man blant annet lese følgende:

• Mer og mer forskning synes å dokumentere økt læringsutbytte der bruken av IKT inngår systematisk som en del av et pedagogisk overveid arbeid.

Personlig tror jeg helt klart læringa på sikt vil øke, men om så ikke skulle være, så har i hvert fall motivasjonen til elevene økt betraktelig og som kjent motivasjon er en svært viktig faktor når det handler om å lære.

Den didaktiske relasjonsmodellen

Den didaktiske relasjonsmodellen har vært med meg i hele min lærergjerning, fra de første spede skritt på Villa Grand på huk og frem til i dag i nye moderne bygninger her på Kjeller.

Jeg mener at den didaktiske relasjonsmodellen fortsatt er et ypperlig verktøy i forhold til helhetlig planlegging av opplæringa, den er et særs godt redskap for å kartlegge, planlegge og reflektere over elevens situasjon i skole og bedrift. Den didaktiske relasjonsmodellen legger vekt på en helhetlig planlegging av opplæringa.

Kilde: Hiim og Hippe (1993)

Mål

Er det mål fra den fagspesifikke læreplanen, generelle læreplanen, læreplanen i programfagene etc.

Innhold

Hva skal opplæringa inneholde?

Læreprosessen

Læring kan defineres slik (Hiim/Hippe 1989): "Læring vil si en relativt varig forandring i opplevelser eller atferd som følge av tidligere erfaring."

Man kan derfor si at læreprosessen er en forandringsprosess hos elevene.

En elev som til stadighet kommer opp i situasjoner, får oppgaver som han/hun mislykkes med vil lære seg å forbinde disse situasjonene med negative følelser som angst, redsel og ubehag. Disse negative opplevelsene kan i noen tilfeller avlæres ved en gradvis og forsiktig tilnærming til de situasjonene som skaper dette ubehaget. Læreren bør derfor alltid sørge for at elevene systematisk får positive tilbakemeldinger.

Hva skal elevene gjøre, hva skal lærerne gjøre og metode.

Undervisningsprinsippet MAKIS

(Motivasjon à Aktivisering à Konkretisering à Individualisering à Samarbeid)

Vi mener også at vi har tatt hensyn til undervisningsprinsippet MAKIS, i forhold til plan og opplegg.

Vurdering

Hva, hvordan, hvem og når skal det vurderes?

Rammefaktorer

Tidsfaktor, økonomi, lovverket/læreplanverket, sted og tidspunkt

Læreforutsetninger

Læreforutsetningene vil naturligvis være varierende utfra elevens forutsetninger, evner og interesser, graden av tilrettelegging og veiledning vil derfor variere fra elev til elev.

Jeg anser mestring som en av de viktigste faktorene for å lykkes med sine ambisjoner i forhold til yrke og utdannelse. Jeg anser også mestring for å være en meget viktig brikke i forhold til trivsel.

Skolen må begynne å bruke Internett som verktøy i stedet for som kilde

YouTube-episoden på Askøy nådde RedaksjonEN, og debatten ble faktisk ikke så verst.

Det har i flere sammenhenger på nettet blitt bemerket spesielt hva yngste deltager, leder av Elevorganisasjonen Vibeke Mohn Herberg, sa: "Skolen må begynne å bruke Internett som verktøy i stedet for som kilde." Mer presist kan det knapt sies. Dette betyr mer fokus på produksjon og aktiv bruk, mindre bruk av nettet som oppslagsverk. Herberg nevnte et konkret eksempel, som gikk på at elevene ble sendt til en bestemt innholdsressurs, uten at de ble gitt konkrete, produktive oppgaver.

Dette sier John Hoem i sin blogg, men han sier også mer som virkelig er bekymringsverdig, nemlig: Den enkelte lærer kan stort sett bare glemme å installere programvare på sin egen PC og selv IT-ansvarlig på skolen sliter. I praksis fører dette til at de få lærerne som er innovatører møter en lang rekke hindre når de forsøker å promotere bruk av IKT i kollegiet.

Jeg ser helt klart at det nok ikke bare er jeg som har følt at jeg har jobba noe i motbakke, sammen er vi sterke heter det.

Arbeidsprosess

De strategier, program, løsninger som ble valgt; På hvordan måte påvirket det arbeidsprosessen?

Resultat:

Ga ditt valg av teknologiske- og pedagogiske løsninger ønsket resultat - Hvorfor/ hvorfor ikke?

Måloppnåelse

Fremmer ditt valg økt/bedre/klarere måloppnåelse Hvorfor - Hvorfor ikke?

Erfaringsdeling

Anbefaler du? Fordeler/ulemper andre trenger å vite om? Hvordan publisere erfaringer?

Står det pedagogiske valget i forhold til aktiviteten

Bevisstgjøring av prosess og produkt, læringsressurser, Strategi?

Målet med faget/aktiviteten/publiseringsverktøyet

Hva er målet ditt? Produktorientert? Prosessorientert? Medbestemmelse?

Ressursbesparende

Gir det større handlingsfrihet for deg selv/andre, økt effektivisering? Økonomiske vinning?

Tidsbesparende

Gir valget økt effektivitet – i så fall, på hvilke områder? Hvordan - Hvorfor?

Mottakergruppe

Nivåtilpasset? Hvem passer det for? Gir det muligheter for differensiering? Brukergrensesnitt?

Ulemper

Hvilke mangler har den/det? Hvorfor passer ikke dette for alle? Hvilke utfordringer og begrensninger gir den/det?

Fordeler

Hvilke fordeler gir den valgte løsningen? Hvilke fortrinn gir den i forhold til andre alternativ? Kan alle bruke den?

Bruksområde

Hva skal den/det brukes til? Passer den/det for faget og/eller mottakergruppen? Treffer den/det alle på alle nivåer?

Teknologisk valg

Programmer, funksjonalitet, tilgjengelighet, maskinpark, brukergrensesnitt (= bindeledd mellom (data)system og bruker), fremmer det læring

Pedagogisk valg:

Læringsstrategi, indre og ytre rammefaktorer, lærerkrefter, teoretisk kunnskap, anvendt kunnskap

IKT har positive effekter på læring

På siden til de svenske myndighetene for skoleutvikling kan man blant annet lese:

Ökad användning av IT i skolan har positiva effekter på lärandet. Det framgår av en analys av aktuella studier och forskningsrapporter som Myndigheten för skolutveckling har låtit göra.

En omfattande brittisk översikt kring forskning och studier inom området visar på ett tydligt positivt samband mellan IT och kunskapsinhämtning i nästan alla ämnen i den nationella läroplanen. Tydligast är sambandet i engelska, matematik och naturvetenskap. I dessa kärnämnen har man också gjort stora investeringar för att ta fram ämnesspecifika digitala lärresurser som främjar inlärning och utbildning.

Feltteori/Sosialt system

En modell hvor personenes ulike oppfatninger og krefter beskrives med piler, positiv eller negativ. Dette systemet søker alltid etter balanse fordi mennesket sjelden greier å leve i en ukjent og usikker tilstand over tid.

Feltteorien er anvendelig for kartlegging, observering og analysering av organisasjonen.

Å avdekke eventuelle konflikter, ubalanse eller motstand bør foregå gradvis, forsiktig og systematisk. Vær obs på allianser, sympati og den enkeltes reaksjoner og konsekvenser.

(Kilde: Skogen og Sørli, side 23-29)

Definisjon av digital kompetanse:

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

Kilde: ITU

Teknologiske løsninger/verktøy

Teknologiske løsninger/verktøy velges ut i fra hvilke oppgave som skal løses. Vi må velge de verktøyene som tjener vårt formål. Verktøyene må brukes der de gjør jobben sin best mulig. Både jeg som student og elevene mine bestemmer selv hvilke verktøy som fungerer best og bruker de der vi mener de fungerer best. Altså frihet til å velge, som vi liker å bruke og som får jobben gjort. Kanskje ikke læringa øker , men motivasjonen til elevene øker definitivt.

Brukervennlighet / grad av kompleksitet med tanke på brukerenes alder, evner, ressurser og problemer.

Skal mennesker som sliter med å holde orden på ting og tanker "utsettes" for verktøy som kan brukes til "alt og ingenting" med masse funksjoner? Eller skal vi hjelpe dem å fokusere ved å vise de mulighetene i form av enklere verktøy som ligger fritt tilgjengelig på nett, verktøy som er enkele å bruke, har oversiktlig funksjonsomfang og kan bare brukes til et formål. F. eks. for å lage en tegning, bruk PAINT ikke Photoshop.

Differensiere og organisere læringsprosesser med nettstøtte

Differensiere og organisere læringsprosesser med nettstøtte

Mye tyder på at bruk av ikt i opplæringa kan være med på å redusere forskjellen mellom gutter og jenter, og at det er motivasjons fremmende. Bruk av nettsider som denne og pedagogisk hypertekst vil også være et ledd i å differensiere en læringsprosess

Her har jeg og gruppa prøvet ut flere forskjellige alternativer, blant annet:

Læringsstiler

Spill

Hypertekster

Mappevurdering

VLE/PLE, LMS

pageflakes

del.icio.us

igoogle.

Blogline

Konklusjon/refleksjon

Slik jeg ser det finnes det et svært antall av muligheter på nettet som kan brukes i forhold til å differensiere og organisere læringsprosesser på nettet. Jeg har kun rukket å brøve ut en brøkdel. Verktøyene nevt over er gode alternativer det er relativt lett forståelige, de har større fordeler enn ulemper, de er "økonomiske" i bruk, elevene som har prøvet de er godt fornøyde i forhold til hva man oppnår, den eneste negative bemerkninga jeg har fått i forhold verktøyene nevnt over er at blogline kan være litt vanskelig å forstå.

Så min konklusjon må være at verktøyene ovenfor er gode verktøy som elevene har god nytte av.

del.icio.us

Jeg opprettet for en stund siden en konto på del.icio.us - et verktøy for å lagre og organisere bookmerker på nettet (socialbookmarks). Jeg bruker del.icio.us aktivt, jeg legger nå alle mine nye lenker her (har ikke rukket å flytte alle jeg har fra før) noe av det som gjør dette så smart og anvendelig er at du kan tagge alle lenkene, ved hjelp av flock er dette relativt greit da flock har en snarvei funksjon som legger inn snarveiene mine her også (hvis jeg ønsker det.)

Del.icio.us har en funksjon som gjør at jeg kan dele mine tagger og snarveier, slik at andre kan få nytte av det jeg finner interessant på del.icio.us.

Delicious kan integreres i i min iGoogle.

VLE/PLE og LMS

Forholder meg her til VLE (Virtual learning environment) /PLE (Personal learning environments) og LMS (Learning Management System)/digitale læringsplatformer.

Jeg personlig havner i den kategorien mennesker som godt kan finne på å sitte dag ut og dag inn foran skjermen og jobb, surfe og ikke minst lære. Men jeg er også av den oppfattning at IKT ikke kan erstatte menneskelige relasjoner, men kan være et godt og spennende tilskudd til etablert opplæring. IKT må forankres godt i læreplanene (noe som for øvrig ble gjort i forhold til innføringen av kunnskapsløftet) og i personalet. Kollegiet må forstå at man ikke kan velge bort ikt/digitale verktøy, dette har faktisk blitt en del av jobben vår.

Jeg mener derfor at den nettstøttede læringsprosessen må gå inn i det skole/elevstyrte læringsmiljøet. Skolen har et stort og viktig ansvar i forhold til å legge til rette for det ikt-støttede læringsmiljøet i form av nok maskiner til alle til enhver tid, nok utstyr og ikke minst god nok serverkapasitet og hastighet på nettlinjene.

Skolen må legge til rette for at elevene får den kunnskapen som skal til for å kunne gjøre seg nytten av all informasjon og kunnskap som ligger på nettet, men i tillegg slik jeg ser det har skolen et kjempe ansvar i forhold til å få de unge fremadstormende menneskene sosialisert og som den generelle delen av læreplanen sier: Det integrerte menneske.

For meg handler det om å integrere ikt som en naturlig del av den nettstøttede læringsprosessen, dvs at teknologi, maskiner, internett, Google docs, bloggline, hjemmesider, podkasting, RSS (XML-basert filformat) personlige hjemmesider etc blir brukt som en naturlig del av hverdagen enten man snakker om skole, arbeid eller fritid.

Mappevurdering

Studentene skal etter endt emne kunne differensier og organisere læringsprosesser med nettstøtte, slik jeg forstår og tolker læreplanen innebærer dette jobbing ut fra mappevurdering, elevmapper på for eksempel itslearning (LMS), personlige hjemmesider (pageflaks, igoogle, blogline eller en blogg).

Hva er mappe og mappevurdering?
Nøkkelpunkt om mapper:

Refleksjoner rundt digitale mapper i differensieringsperspektiv

Vil forsøke å oppsummere kort kjennetegnene med mapper i pedagogisk sammenheng:

Ulike sjangere og dokumentasjonsformer

Refleksjon og selvvurdering

Balanse mellom formativ og summativ vurdering

Kilde: Olga Dysthe, skolenettet, innføring i mappevurdering

Hva er mappe og mappevurdering?

I skolen brukes ordet mappe om en samling elevarbeider og mappevurdering betyr vurdering av de arbeidene som ligger i mappa. Ikke alle arbeider elevene gjør, skal være gjenstand for vurdering fra andre. Det vil imidlertid alltid være et element av egenvurdering i læringsarbeid. Når det gjelder mappene blir det viktig å være tydelig på hva som er hovedformålet med mappene: læring, vurdering eller en blanding. Derfor opererer mange med to slag mapper, en arbeidsmappe eller samlemappe, der elevene samler de fleste arbeider i løpet av en viss periode, og en presentasjonsmappe eller vurderingsmappe, der de legger arbeide/utvalg av arbeider som skal danne grunnlag for vurderingen. Hvilken type mappe man ønsker å bruke, avhenger av hvilken vekt man legger på vurderingsaspektet. Mappevurderingen kan være uformell eller formell (med karakter), men i barneskolen gis ikke karakter.

Nøkkelpunkt om mapper:

· Ei mappe innholder elevens læringsmål, egne arbeid, evt. med lærer- og/eller medstudents respons.

· En presentasjonsmappe inneholder elevarbeider/eventuelt utvalg av elevarbeider som skal være gjenstand for vurdering. Innholdet skal representere elevens innsats og prestasjoner, både aleine og sammen med andre elever. Det er et mål at elevene selv kan foreta valg og gi begrunnelse for det som blir inkludert.

· Ei mappe kan gi eksempel på elevarbeid som viser utvikling over tid.

· Kriteriene for å velge ut (utvalgskriterier) og for å vurdere (vurderingskriterier) må være klare for både lærer og elev (dette punktet blir viktigere jo høyere klassetrinn).

Refleksjoner rundt digitale mapper i differensieringsperspektiv

I utgangspunktet er mapper et læringsredskap. For meg er det er et redskap som signaliserer at læring og vurdering er to sider ved samme sak.

Dette medfører at innføring av mappebaserte arbeids- og vurderingsformer er noe mer enn å erstatte tradisjonelle eksamensformer med mappevurdering. Det dreier seg om å gripe inn i hele læringsmiljøet; om å la vurderingsaspektet i større grad bli fokusert mot læring, enn hva som er tilfelle når eksamensbaserte vurderingsformer er dominerende. Dette er et utgangspunkt som det også finnes støtte for i Kvalitetsreformen for høyere utdanning

(Stortingsmelding-27, 2000-2001:§ 5.3.5).

Ulike sjangere og dokumentasjonsformer:

Digitale mapper åpner for ulike dokumentasjonsformer og sjangere, også multimediale og andre former skapt eller utviklet gjennom digitale medier. Mappa vil derfor kunne inneholde arbeid i ulike sjangere utført individuelt eller i gruppe, noe som gjør at vurderingsgrunnlaget er breiere, og mer variert enn et eksamensprodukt

Refleksjon og selvvurdering:

Mappebegrepet knyttes sammen med refleksjon og selvvurdering. Dette dreier seg om kritisk fagrefleksjon og metakognisjon, -refleksjon over egen læringsprosess og faglig utvikling.

Balanse mellom formativ og summativ vurdering:

Mappebaserte vurderingsformer dreier seg også om å trekke forløp og prosessuelle forhold inn som del av vurderingsgrunnlaget. Her deltar ofte både medstudenter og lærere i tilbakemeldingsarbeidet.

Kilde: Knut Steinar Engelsen, 2006. Rick Stiggins, 2002, Helen Barrett 2005:16, Roos 2005:16

Læringsstiler

Det finnes en hel rekke ulike læringsstiler og våre elever vil enten være innefor en klart definert stil eller inneha elementer fra flere stiler

• 
  Taktil: Krever mulighet for hands-on og fysisk berøring. Digitale verktøy i seg selv er lite egnet

• Kinestetisk: Ikke en læringsstil som umiddelbart kan utføres digitalt. Krever fysisk aktivitet

• Visuell: Bruke mye bilder, animasjoner, forklaringer o.l

• Audiovisuell: Bruk video og lydfiler, kombinert med flervalgsoppgaver (drill) og gruppearbeid.

• Auditiv emne avhengig: Prosjektbasert der elevene jobber i par eller i mindre grupper.

• Emne uavhengig: Prosjektbasert der elevene jobber individuelt.

• Venstredominant: Viktig med verbale insturksjoner og forklaringer (lydfiler og video) Gi klart definerte oppgaver der elevene kan finne det "rette" svaret

• Høyredominant: Gi skriftlig så vel som muntlige insturksjoer (blogg, forum, meldinger, podcast, youTube). Demonstrasjoner av hva elevene skal gjøre. Gi klare retningslinjer for en oppgave. Sørg for at du gir oppgaver som har mer enn et "rett" svar. La elevene benytte seg av tegning for å svare

• Innovativ: Prosjektbasert læring (samarbeidslæring) med vekt på samarbeid. Der elevene må legge vekt på verdibaserte løsninger. La elevene diskutere sine verdier, holdninger og oppfatninger. (Bruk av forum, web 2.0)

• Analytiske: Undervisning i fakta (nivå 1) Fakta kan selvsagt presenteres på mange måter (blogg, podcast, YouTube, foruminnlegg, websider, wiki etc.

• Fornuftsbaserte: Problemløsningsoppgaver. Hvorvidt digitale verktøy kan benyttes her vil avhenge av faget.

• Dynamiske: Legg opp til opplæring der elevenes følelser er i fokus, samt varierte oppgaver og problemstillinger som er utfordrende for elevene, også her vil nytten av digitale verktøy være avhengig av faget.

Dunn modellen

Hvordan skjer læring?

Sosiokulturelt svar: Læring skjer gjennom samhandling, samarbeid og kommunikasjon med andre
Behavioristisk svar: Læring skjer som ytre påvirkning
Kognitivt svar: Læring er mental bearbeiding av informasjon

Kilde: Per A Godejord, Høyskolen i Nesna

Hva er Kunnskap?

Sosiokulturelt svar: Kunnskap er noe som skapes, gjenskapes og endres.
Behavioristisk svar: Kunnskap er påvirkning (stimuli) som eleven handler ut fra.
Kognitivt svar: Kunnskap er et gitt innhold som gjenskapes.

Kilde: Per A Godejord, Høyskolen i Nesna

Læringsprosess

En prosess går over tid gjennom samhandling/samarbeid og endringsarbeid. Læring kan ses på som individuell konstruksjon av kunnskaper som skaper holdninger og endringer. En læringsprosess med nettstøtte vil foregå på nett

Som pedagog: At jeg kan vise til hvor jeg finner læringsressurser og hvorfor jeg velger å bruke de jeg bruker (differensiere). som pedagog må man også ta vare på individet (læringsstiler) når man planlegger læringsprosessen

Ut fra mitt ståsted som student: Hvordan vi gir hverandre støtte med hjelp av kommentarer på f.eks bloggen. Hvordan viser jeg til en læringsprosess ved at dere stiller meg kritiske prosesser? Hvordan endrer jeg mine handlinger etter å ha kommunisert med dere?

Organisere

Ved å organisere strukturerer man, ordner tilpasser og bygger opp.
VLE - PLE,
mappevurdering

Etikk

En etisk problemstilling er opphavsretten til bilder, skrifter, film og musikk.

Opphavsretten er regulert av åndsverklovens § 1. Samt sentrale forskrifter til åndverksloven,
denne introduksjonen til opphavsrett kan være nyttig i denne sammenhengen.

Som lærer må du ha satt deg godt inn i lov om åndsverk og hvilke juridiske konsekvenser det kan få hvis man bryter loven.
Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Lov om opphavsrett sier også en del rundt bruk av verk i undervisningsvirksomhet

Skolene har en avtale med Kopinor som gir skolene innenfor visse rammer en generell tillatelse til å kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale til internt bruk mot betaling.
Det ligger visse begrensninger, i forhold til hvor stor del av en for eksempel en bok som kan kopieres, hvem som kan kopiere og hvordan disse kan distribueres og benyttes.

Med internet har personvern blitt et viktig begrep å forholde seg til. Med dette har Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) blitt et nyttig oppslagsverk.

Lovens formål og virkeområde Dette er selvfølgelig for å sikre den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger.

Dette er for at enkelt individet skal kunne ha kontroll over opplysninger om seg selv. Personlige integritet er avgjørende, og det skal ikke legges ut informasjon om enkelindivider uten samtykke.
Det er viktig å få tillatelse av personer (privatpersoner) som man ønsker å publisere bilder av på internett, dette gjelder ikke i forhold til kjendiser og andre offentlig personer.

Differensiere

Differensiere er et ord som betyr å tilpasse/gjøre forskjell på dem som lærer; tilpasse vanskelighetsgrad, mengde og innhold etter den enkeltes muligheter, evner, interesser, motivasjon og behov. Alle kan i enkelte sammenhenger ha behov for tilpassninger, enten det handler om utsettelse på en innlevering eller om man trenger mer å strekke seg etter.